Kurderdemonstrasjoner i Tyskland

E-mail til en venn

NÅ DEMONSTRERER KURDERNE I GATA VÅR, LITT NEDENFOR DER VI BOR. De gikk dit i tog med politi tett i tett rundt toget på alle kanter. Politiet har køller, revolvere, gasstanker på ryggen (noen), og noen har skjold. Foran og bak toget red de på hester. Et utall politibiler og motorsykler fulgte etter. Alle politifolkene bærer hjelmer, mange har trådløse telefoner. Vel en 800 - 900 demonstranter, gamle unge, kvinner, menn. De roper slagord i takt, så det ljomer mellom gårdene i gata.

I går forsøkte de å sette fyr på to bygninger i byen her. De har nå gått til kontoret til partiet "De Grønne", og fører samtaler med ledelsen der, Baden-Württemberg avdelingen. De har kontor i den gata vi bor i.

Til nå har demonstrasjonstoget vært fredelig i dag. Det gikk gjennom gatene, slagord gjallet, tyskere stod bare og så på, passive som jøder før og under krigen. Men de liker det lite. Tyskere var jo krigerske for 60 år siden, men de synes å ha lært. Langt større del militærnektere her enn i Norge. Relativt stor motstand mot å delta med soldater i Bosnia. Mange ønsker ikke å ha sine soldater i væpnede konflikter i andre land.

Det er langt flere militante kurdere i Stuttgart enn neo-nazister. I Tyskland er det 600 000 kurdere, og av dem skal 10 - 11 000 tilhøre den militante kjernen i PKK. Det er dessuten 4 millioner tyrkere i landet.

Hvis kurderne vil føre deler av krigen sin her, er det ikke noe særlig artig. Skal de krige, kan de dra hjem til seg selv å gjøre det. Helst ikke i gata vår.

Hilsen Odd

18. februar 1999, kl. 15.30

Vi tar med at den tyske Dagsrevyen meldte at det var 2 000 deltagere i toget og demonstrasjonen. De sa også at det kom til enkelte sammenstøt i løpet av marsjen, og at kurderne hadde trengt seg inn på kontoret til "De grønne", men at de forlot det frivillig etter en del timer.

Dette stemmer ikke med hva en politimann fortalte oss, han sa alt var rolig, og at det var planlagt at de skulle treffe representanter fra "De grønne". Om politiet hadde villet hindre dem i å komme inn på kontorene, hadde demonstrantene i alle tilfelle ikke hatt nubbesjans. Det så ut til å være like mange politifolk som demonstranter tilstede. Da vi var utenfor kontoret, var det en rolig, avslappet stemning i gata, både blant demonstrantene og blant det enorme oppbudet av politifolk. Det hele varte i timevis.


(Politifolkene her er forøvrig av en langt vennligere sort enn de vi har hjemme. Tollerne, derimot...)

Home            Til toppen



Stor-nyheter i Tyskland
Smånytt fra Tyskland
Tysklands-opplevelser

Bob Dylan-siden
Tyskland-siden

All tekst: ©Brage Forlag