Såre sanger fra skuffet danser _______________________________________________________

Susi Varmings debut-CD

En frisk, akustisk nyhet på platefronten er kommet oss i hende: "barbeint i snøen", heter plata som Svalbardjenta Susi Varming er på markedet med, dersom du oversetter tittelen til norsk.

Av Odd Magne Hansen

Men her går alt på engelsk. Og det åpner sterkt med sangen Eli:

Forspillet med Susi på akustisk gitar og Frank Øverland på bass, sender oss langt tilbake - til tiden da Joan Baez var på toppen, og Bob Dylan bodde i Woodstock. Men når Susi synger, drukner all sammenligning med Joan. Stemmen veksler mellom å være hes, og såret aggressiv. Himmelen spiller en viktig rolle i sangen, men så kommer mannen og tar pusten fra fortelleren. Eli skal vel være navnet på kvinnen i sangen, men her veksler det i så fall nesten Dylansk mellom 1. og 3. person. Eller, mon eli spiller på et fjernt fremmedord? Man kan bl. a. nesten mistenke sangerinnen for å ville eliminere mannen i sangen! Eller går hun selv til grunne?

CD'n åpner altså lovende, men etter de tre første sangene blir det tammere. Susi har prøvd å variere det musikalske uttrykket, men greier likevel ikke holde lytterens interesse fanget i musikkens garn.

Hun har gjort det meste selv, har skrevet samtlige tekster og melodier, synger, spiller gitar, og har produsert og arrangert de fleste sangene selv.

Det hun gjør best, er å synge. Arrangementene og melodiene holder annendivisjonsnivå - for å holde oss til fotballspråket. Tekstene derimot er sterke i uttrykket, bildene er gode og sounden i sjela og på plata er førsteklasses.


Mannen i noen av Susi Varmings
sanger har en temmelig svart sjel.
Foto: Odd Magne Hansen
Men - det er et men: Tekstene kan virke springende, en rekke sterke og dypfølte enkeltutsagn dynges oppå hverandre, uten at det alltid er like lett å få noen "story", eller sammenheng i følelsene, for lytteren. Bildene og sanglinjene blir hengende litt i lufta, om du ikke bruker mye energi og godvilje på å leve deg inn i sounden og de blå følelsene.

Dog - det et herlig unntak: I "Who are you?" fortelles historien om et møte i et alkoholisert etablissement, langsomt, sårt og bluesa. Her medvirker Pål Morterud på bass, Tor Øyvind Syvertsen på gitar, Stene Osmundsen med percussion og Jostein Hustveit på trommer, og de setter en nydelig stemning.

Tittelsangen, som er den siste på skiva, tyder på at kvinnen som ble forlatt barbent i snøen likevel ikke går til grunne, der det heter at "I have seen the lack of faith in every face I know" og "broken dreams are scattered on the floor, and dancing without shoes not recommended anymore", men likevel helt til slutt: "but I will carry on no matter what's been done to me."

Susi Varming er utvilsomt en kvinne med en bluessjel å synge ut i fra, og har en uttrykksfull stemme å synge med. Når melodiene blir bedre, og tekstene mer gripbare for den jevne lytter, kan dette bli bra. Ryktene forteller at hun er i gang med en rock-CD, og dersom arrangementene blir gode, er det meget godt mulig at det vil vise seg at hennes stemme, og måten hun bruker den på, kan gjøre seg enda bedre når det hele blir mer rocka. Vi skulle formode at den sjangeren også skulle passe bedre til temperamentet til dykkeren og vannskikjøreren Susi Varming.

Vi tar med at plata direktemarkedsføres på internettadressen www.susivarming.no, og at produksjonen har skapt et krystallklart lydbilde - noe som ikke blir ytt rettferdighet hos de fleste, dersom man "tjuvlytter" til plata på ei MP3-fil.


PS:
Vi er nå blitt gjort oppmerksom på at eli er hebraisk og betyr min gud. Jfr. det Jesus sa på korset: "eli, eli, lama asbthani?" = "min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Tyskland-siden       Til toppen       Home       Rock- og Pop-siden