I Stuttgart opplever man farverikt fellesskap så til de grader: Nesten uansett hvilket lag som vinner en kamp, så oppstår det bilende feiring gjennom gatene. Tyskland, Tyrkia, Italia, Kroatia osv.

Men etter Tyrkias seier i dag var det helt enormt. Det overgikk langt tyskernes egen feiring etter sine seire. Et overveldende, uendelig langt tog av flaggende biler. Vanlige biltrafikanter hadde intet å gjøre der. Gata var overtatt av Tyrkia. Det var 17. mai, julaften, nyttårsaften og frigjøringsdag på en gang. Voksne, flaggviftende, bilende barnetog. Vi har moret oss med å studere ansikter under opptogende. De viser en langt annen,  mer spontan, dypere og mer ekte glede enn du ser i norske barneansikter i 17. mai-togene. Dessuten var feiringen mer fredelig: Vi hørte kun en eneste kinaputt.

Etter hvert dannet det seg spontane, marsjerende, syngende og flaggviftende tog gjennom gatene i den sterke varmen under en glødende sommersol. Et av togene marsjerte mot slottsplassen, der byens største minnesmerke over de seierrike krigene mot Frankrike på 1800-tallet ble inntatt. Oppe på statuene stod folk med de røde og hvite tyrkiske flaggene, der en mann med utlånt ropert fra politiet var forsanger i allsangen til massen av tyrkere som hadde samlet seg.

Og de feirer helt sikkert ennå.

PS:
Vi tør absolutt ikke tenke på hva som kunne komme til å skje hvis Tyskland møter Tyrkia i finalen...