Se
Video-smakebit til "Fake a Smile"




Les intervju med Liv Krtistine her

Lite rock'n roll, mye melodi og stemme - og litt goth

Liv Kristine har tysk fabrikkpublikum i sin hule hånd

Av Odd Magne Hansen, 18. okt. 2004


Vi er i Ludwigsburger Rockfabrik, en gammel fabrikkbygning ominnredet for metallisk musikk. På scenen står et norsk stemmevidunder i Madonnakorsett.

 

Lydvolumet er svært høyt, beveger seg akkurat på grensen der musikk går over i udefinerbar støy, men uten å bryte grensen. Musikerne fra goth/metal-bandet Atrocity opptrer sammen med Liv Kristine Espenæs under navnet Leaves Eyes – Livs øyne - om man vil.


Og hun har vakre øyne. Vakker stemme, vakker kropp, vakre melodier snekret sammen under en kreativ og lukrativ dugnad i studio førjulsvinteren 2003 av bandets musikere. Livs egne tekster.


Monumental musikk. ”Norwegian Lovesong”. ”I was living a dream, Norwegian homeland, my hearts belong to you”. Og “I climbed mountains so high, I discovered the deep”. Tekstene er enkle, men ikke platte eller i skjemmende grad preget av klisjeer. Og har enkelte lyriske høydepunkter, også der en norsk lytter ikke gjenkjenner sin stolte nasjonalfølelse.


Liv Kristine (29) behersker scenen. Bortsett fra de gangene produsent Alexander Krull gjester scenen og bidrar med kommentarer mellom sangene, og litt vokalinnsats. Mannen har rockhistoriens flotteste hårmanke. Den rekker til mitt på lårene, selv i oppreist stilling, og er tykk som sauepels. På typisk metallrockstil slenger han denne manken rundt på scenen, med fare for å vikle den inn i gitarstrenger og mikrofonstativer. Headbanging, der bandets mannlige hoder stanger hår og tinning mot imaginære glassvegger, effektfullt, kanskje bortsett fra for Mathias Röderer, gitarist, som har kortere hår enn en gjennomsnittskontorist, men likevel slenger hodet frem, tilbake, opp og ned som de andre. De tre andre bandmedlemmene, gitarist Thorsten Bauer, slagverker Martin Schmidt og Chris Lukhaup, bass, har manker så det holder for en tung utgave av gothrock sikkert minst ti år til.

Dette er gitarmusikk, med innslag av forprogrammert syntesizer, som heldigvis bidrar til å forfine lydbildet, som noen ganger nærmest ligner en gitarlydvegg.


Publikum ser relativt normale ut i ansiktene. Mange har langt, langt hår, svart lær, noen nagler er å se. (Mange vakre kvinner!). Vi noterer suksess for det stavangerske innslaget på Tysklands melodiøse og metalliske musikkscene, ønsker Leaves Eyes til lykke med resten av verdensturneen, som fortsetter med opptredener på rockklubber i Europas mange land, før de etter tysk julefeiring tar turen over Atlanteren, og går løs på det amerikanske kontinentet.

Vel blåst – vi har øresus ennå.











Tilbake til
Rock- og Pop-sida