|
Gerhard Schröder har nå regjert Tyskland i 7 år. Hans og partiet SPD’s store mål da de tiltrådte i 1998, var å redusere arbeidsløsheten betydelig. -Det er vårt viktigste mål, sa den nyvalgte kanzleren, regjeringens suksess vil vi selv måle i henhold til i hvilken grad vi greier å oppnå dette målet. Hvis vi ikke greier å få til en betydelig senkning av arbeidsløsheten, fra dagens nivå på over 4 millioner, å senke den iallfall ned mot et tall på to millioner i løpet av fire-årsperioden, har vi ikke fortjent å bli gjenvalgt, nærmest ropte han ut i fjernsynskameraene fra talerstolen. Nå, sju år etter, har
arbeidsløsheten oversteget 5 millioner.
Katastrofale arbeidsløshetstall At Schröder til tross for
katastrofale arbeidsløshetstall også for 3 år siden, da regjeringen hans ble gjenvalgt
for en fireårsperiode som først utløper neste år, hadde to grunner: Den
angelsaksiske krigstrusselen mot Irak, der Schröder raskt entydig utbasunerte
at med ham som regjeringssjef, kom det ikke under noen omstendigheter på tale
at tyske soldater skulle delta i krigen. Hans nåværende kanzlermotkandidat, CDU’s
Angela Merkel, derimot, dengang opposisjonsfører i CDU, reiste inn i det hvite hus og flørtet med George W.
og støttet hans krigsplaner. Den andre viktige grunnen til
valgseieren i 2002, var flommen i Tysklands østlige deler sommeren 2002, og
Schröders takling av nødtiltaksplaner og gjenoppbygging etter ødeleggelsene,
noe han fikk mye ros for i pressen. Men - nå har Schröder endelig
fått nok. Landet kommer ikke skikkelig på beina, og han møter mer og mer
motstand i egne rekker. Han gir opp. Men, slik som i Norge bl. a., er
det her ingen praksis for mindretallsregjeringer. Det er en løsning man
overhodet ikke tar med i betrakningene. Nyvalg! utbasunerte Schröder
overraskende etter at partiet hans hadde tapt delstatsvalget i
Nordrein-Westfalen med deprimerende oppslutning fra velgerne. Det var det
siste i en lang rekke av valgnederlag i delstatenene. Tyskland er en føderal
republikk, med et valg- og styresystem som ble innført av okkupasjonsmaktene
kort etter krigsnederlaget. Og man valgte da en amerikansk modell. Altså har
man en ”kongress”, som består av ”regjeringssjefene” i hver av de 19
delstatene. Denne ”kongressen”, kalt Bundesrat, må godkjenne alle
regjeringens lovforslag. Og – slik politikk nå en gang fungerer, er det svært
vanskelig for Schröder-regjeringen å få sin politikk igjennom der, når SPD
bare har 3 av 19 representanter. Nyvalg til Bundestag, sa
Schröder. Men, du store all verden, hvordan skal det kunne hjelpe ham
og hans regjering, der partiet De Grønne også deltar? Tysk grunnlov har lagt svært
høye krav til betingelsene for å kunne utskrive nyvalg. Målet fra
grunnlovskriverne var å ha en stabilt styrt stat. Meget forståelig, når man
tenker på Weimar-republikken i 20-årene, og hva som skjedde ved Hitlers
maktovertakelse i 30-årene.
Et gigantisk politisk skuespill Et politisk skuespill av de
store. Man kan med stor grad av riktighet si at Schröder stilte
mistillitsforslag mot seg selv, og mot sitt eget parti. Og ikke nok med det – nå satser
Schröder og partiet på å vinne Bundestagsvalget den 18. september, for å fortsette
å regjere i fire år til! Hvordan i all verden skal et stort nok antall
velgere ha tillit til en mann som selv sier at han ikke engang har tillit hos
sine egne, og som kan fremlegge bevis for det, gjennom
tillitsavstemningsnederlaget i Bundestag? Kanskje har den tidligere
-68-ren lyttet til Bob Dylans ”The times They Are A-Changing” med
tekstlinja ”The loosers now will be later to win”... Dog, problemet med at Bundesrat
har en enormt flertall av CDU-representanter, vil ikke endre seg det døyt ved
et Bundestagsvalg! Alle partiene har allerede i
flere uker forberedt valgkampen. Et nytt parti på venstresiden ble dannet på
søndag, Die Linkspartei. Det er en sammenslåing av etterfølgerpartiet til
Honecker og co. i DDR, som etter innlemmelsen i Vest-Tyskland i 1990 endret
navn til PDS, og nylige utbrytergrupper fra SPD, som er sterkt misfornøyd med
Schröderregjeringens ”nedbygging” av velferdssamfunnet. Die Linkspartei har allerede
10-12% på meningsmålingene, mens SPD bare har rundt 27%, og De Grønne knapt 10 % .
Problemet er at ingen av de andre partiene under noen omstendigheter vil
samarbeide med Die Linkspartei. Alt, virkelig alt, tyder derfor
på at CDU kommer til makta, med støtte fra sin gjennom årtier trofaste
samarbeidspartner FDP. Det eneste alternativet til dette, synes å være, hvis
valget overraskende skulle gå dårlig for CDU, er en en nødløsning, som ingen
av partiene ønsker: En samarbeidsregjering mellom
CDU og SPD, som tyskerne kaller storkoalisjonsregjering. Hvis det overhodet blir
noe valg. Fordi beslutningen om nyvalg er omstridt, vil to
Bundestagsrepresentanter bringe beslutningen inn for Høyesterett for
forfatningsspørsmål i Karlsruhe. Avgjørelsen i Tysklands høyeste rett ventes
å foreligge i begynnelsen av september. Om domstolen skulle komme fram
til at utskrivning av nyvalg på det grunnlaget som man her ønsker, er i strid
med grunnloven, bryter kaoset virkelig løs. Da blir Schröder-regjeringen nødt
til å fortsette i et år til, uten at den vil, og naturligvis, politisk svært
svekket. Og det da etter at alle partiene
har drevet regulær, intensiv valgkamp i seks uker... Odd Magne Hansen 22.07.05, kl.13.50
|
