Hydrogen
framtidas drivstoff?
(Fra fagbladet
Bilbransjen, nr. 2-2001
DaimlerChrysler tar i bruk brenselcellekraftverk
Av Odd Magne Hansen
 |
I sitt „Prosjekthus
Brenselcelle" i Nabern ved Stuttgart arbeider DaimlerChrysler sammen
med brenselcelle-produsent Ballard og systemspesialistene fra XCELLSIS,
som er et felleseid datterselskap til DaimlerChrysler, Ballard og Ford Motor Corp.
|
Produsenten av Mercedes går nye veier: Nå er forsknings-avdelingen så fasinert av sin fremgang med utviklingen av brenselcellen til bildrift, at de også satser på å bringe kraftverk på markedet, basert på samme prinsipper som for cellen til bilbruk.
Som kundegrupper for verkene tenker de seg f.eks. sykehus, industribedrifter og boliglag. Et anlegg på 250 kW har vært i drift siden oktober i fjor på universitetet i Bilefeld, og DaimlerChrysler vil selv ta i bruk ett på sin M-klassefabrikk i Alabama i inneværende år. Selskapet hevder interessen er stor for nyvinningen, og langtidsbudsjetterer med en omsetning av kraftverkene på bortimot 3 milliarder i 2005.
|
Topplederen i DaimlerChrysler AG, Jürgen E. Schrempp, står foran mange spennende utfordringer i de nærmeste årene. |
 |
Kan drives av
naturgass og biogass
Brenselcellekraftverkene vil benytte den såkalte Molten Carbonate Fuel Cell (MCFC),
som kan benytte naturgass, industrielle overskuddsgasser eller bio-gasser. Mest
aktuelt og effektivt er det å bygge kraftverkene med en kapasitet på 300 kW og
3 Megawatt.
Fem typer brenselceller
 |
Brenselcellens kjerne består av den protonledende membranen. Dens katalysatorskikt spalter hydrogen i protoner og elektroner. I kontakt med oksygen i lufta, oppstår vann. Gjennom overskudd, henholdsvis underskudd på elektroner og protoner, oppstår positive og negative poler. Når disse forbindes med en strømleder, flyter en strøm som nyttes til å drive bilens elektro-motor. |
DaimlerChrysler opererer med fem typer brensel-celler, som produserer strøm fra flytende hydrogen, metanol eller bensin. Bilene utstyres dermed med elektromotor.
1. I den først utviklede brenselcellen benyttes nedfryst, flytende Hydrogen (H2).
Sitter i testbilen Necar 4, og benyttes i busser som fra april i fjor har vært tilbudt i meget begrenset omfang, og i løpet av de neste tre årene vil være i daglig drift i flere europeiske byer.
2. Deretter ble brenselcellen for metanol utviklet. Her benyttes en reformer, som omformer metanolen til hydrogen. Deretter produseres strømmen i brenselcellen. Denne sitter i testbilen Necar 5, og skal benyttes ved serieproduksjon i mindre serier fra 2004.
3. Den foreløpig siste utvikling av brenselcellen regner DaimlerCrysler som fremtidens løsning, fra rundt år 2010. Den benytter også metanol som energibærer, men reformeren bortfaller, ved at man nytter kjemisk/fysiske prosesser som produserer strøm direkte i brenselcellen. Dette forenkler konstruksjonen, gjør den mindre og mer effektiv.
4. Det er også mulig å benytte bensin for brenselcelledrift. DaimlerChrysler forsker på muligheten, men med mindre engasjement, fordi man regner med at olje i fremtiden er en saga blott.
5. Den såkalte Molten Carbonate Fuel Cell (MCFC), som kan benytte naturgass, industrielle overskuddsgasser eller biogasser.
Alle brenselcellene nytter oksygen (som tas fra luft) som ved en kjemisk reaksjon med hydrogen ved hjelp av en såkalt polymermembran, produserer strøm og vann. Som en omvendt elektrolyse av vann. Å benytte flytende hydrogen gir null forurensning, men komplisert nedfrysingsmekanisme. Metanol til brenselcellen reduserer CO2-utslippet med ca. en tredel i.f.t. bensinmotoren, og gir ellers minimalt skadelig utslipp. Virkningsgraden regner man med vil ligge på ca. 40%, dobbelt så høy som for bensinmotoren. Metanol kan fremstilles av biomasse.
|
|
|
| Brenselcellen med elektromotoren er bygget inn i en testbil av Mercedes A-klasse. |  |
Du vil gjerne også kjøre uten å
forurense din nabo? Bilen som DaimlerChrysler håper å ha klar til deg i 2004,
har fått det foreløpige navnet Necar 5, og bærer A-klasse karosseri og utrustning.
I steden for den videreutviklede hundre år gamle forbrenningsmotoren, sitter det en elektromotor i dette nye vidunderet som forsynes med strøm fra metanolbrensel-celleproduksjon. Necar 5 fikk forleden stor medielansering i Berlin, med deltagelse av selveste forbundskansler Schröder. Han roste utviklingen av den miljøsuverene bilen, og var stolt av tysk teknologi og forskning, her gjennom konsernsjef Jürgen Schrempps tysk-amerikanske industrigigant.
Prima motorytelse
To dager etter lanseringen deltok vi under prøvekjøring på testbanen i
Stuttgart. Og vi kan straks fastslå: Slik prøvemodellen oppførte seg, har du
ingen grunn til å frykte dårlig aksellerasjon eller svak toppfart, selv om du
satser forurensningsvennlig. Samtidig som omgivelsene vil fryde seg over din
stille ankomst og passering. Den dagen trafikken overveiende måtte foregå ved
hjelp av brenselcelledrift, kan boligstrøk, byer og trafikkårenaboer dra et
lettelsens sukk, og nyte øregangenes naturopplevelsesinntrykk, i stedet for
GTI-guttas styggvakre motorbrøl.
Metanoltanking på
bensinstasjoner
Metanol som drivstoff har den fordelen fremfor flytende hydrogen at den kan
lagres og behandles omtrent som bensin. DaimlerChrysler har tillit til at
metanolen vil bli tilgjengelig på vanlige bensinstasjoner etterhvert.
Ikke lydløs inni
En liten hake må vi likevel bringe til uttrykk: Bilen er aldeles ikke lydløs
inni. Det skyldes reformeren, som ved aksellerasjon slår til med sin runde
during. Vår testpilot avla imidlertid bortimot en edsvoren erklæring på at
dette lydproblemet skulle dempes innen serieproduksjonen starter, innkapsles
med dertil nødvendig isolasjonsmateriale. Godt, ellers dempes kanskje salget...