 11. september 2001 i Washington Av Knut Reiersen
Hey,
Yesterday her i Washington DC, USA, var meget spesiell,
nesten ubeskrivelig.
Det kan ikke beskrives med ord.
Anyway, som vanlig så satt jeg og lyttet til min
favoritt radio station rundt 9.00AM, eastern US time.
Min frokost var ekstra spennende, siden jeg hadde
kjøpt norsk/europeisk brød og bringebærsyltetøy fra
Sveits på mandag. Frokosten smakte himmelsk godt denne
tirsdag morgen.
Plutselig skjønte jeg at noe alvorlig var på gang.
Ingen musikk, ingen reklame, kun alvorlig
bakgrunns nyheter fra FM 107.3. Jeg justerte opp
volumet og lyttet....
Radio host "Jack" annonserte igjen og igjen at et fly
hadde kræsjet inn i "The World Trade Building" i New
York.
Jeg gikk øyblikkelig inn i stua og slo på TV'n. Alle
nyhetskanalene hadde nå fokusert sine sendinger og
kameraene på "The World Trade Building" i
røyk/flammer. Merk, dette var bare noen minutter etter
at det første flyet kræsjet inn i det ene tower.
Jeg bor 5 kilometer fra Pentagon og down town
Washington DC. Min jobb er lokalisert 8 miles west,
så jeg har aldri problemer med trafikk etter 9AM.
Det er dog alltid en del trafikk ut av byen tidlig på
morgenen, men denne dagen var spesiell. Nesten ingen
biler, meget lite trafikk, ingen aggressive drivers,
ingen høy musikk fra bil stereo's etc.
Som vanlig kjørte jeg til mitt kontor rundt
9.30AM. Jeg skjønte at her er noe alvorlig på gang,
vi forsto alle at New York var bare begynnelsen. Vi
alle skjønte det, bilistene rundt meg lyttet til radiosendingene,
kunne se bilisters ansiktsuttrykk,
stemningen var meget amper.
15 minutter etterpå parkerte jeg og steg inn i CJ-bygningen (Conrad-Johnson, firmaet jeg
jobber for, www.conradjohnson.com). Alle mine kolleger lyttet til radiosendingene på jobben.
Vi alle visste at det sannsynligvis ville komme til å skje noe her i USA's
Capital. Ingen jobbet, alle satt og hørte på nyhetssendingene.
En naborestaurant hadde TV'n på (som alltid her i
USA). Jeg bestemte meg for å gå bort og se hva slags
nyhetsbilder TV news kanalene sendte ut. Dette var
rundt 9.45AM. Det kom nyhetsbilder inn med nye nyheter hele tiden,
fra 9.00AM til 12.00AM. Stemningen var sjokkerende, alle
sa "O' My God", hver gang en ny sjokkmelding ble
annonsert.
Jeg var nesten i sjokk klokken 11.30AM. Vi var nå klar
over at begge World Trade Building's var ødelagt,
Pentagon var angrepet, 2 fly var American Airline's og
2 fly var US-airline's. Vi fryktet at flere byer
ville bli angrepet, spesielt the west coast?
Jeg bestemte meg for å reise hjem, inn til byen.
Det var ikke så lett, siden alle veiene var åpne kun for
utgående trafikk. Omsider kom jeg meg hjem til
North Arlington. Måtte krysse politisperringer,
og kjøre gjennom boområder, som du må være lokalkjent for
å finne. (Merk alle bilistene var i en slags
"respektfull stemning", if you know what I am talking
about...)
Min kjæreste er flyvertinne for AA og var på vei hjem
til Dulles airport, tirsdag morgen. Kunne hun være
"one victim"? Hun returnerte ikke mine call's.
Jeg fryktet det verste.
Heldigvis var hun strandet i Chicago. (Jackie har
jobbet som flyvertinne i nesten 14 år og flyr ofte
AA fra Dulles til "the west coast". Hun kjente meget
godt alle flyvertene/flyvertinnene på AA, som styrtet
i Pennsylvania.)
Hva med mine 7-8 venner, som jobber i Pentagon? Kunne
de være victims? (Så langt så er de safe.)
En av mine beste venninner har jobbet mange år
"in the Pentagon building". Lucky for her, she got a
new job last week for the gov., og jobbet ikke der
denne uken. Siste arbeidsdagen var fredag sist uke.
("N" er faktisk fra Tveit uten for Kristiansand.)
1.00PM Tuesday afternoon, bestemte jeg meg for å
sykle bort til Pentagon. Alt var "stengt" for biler.
Politi stoppet og sjekket alle bilene inn til DC.
Sykling derimot var "No Problem".
Jeg kunne sykle helt bort til Pentagon bygningen. Det
var en meget ubeskrivelig stemning. Røyk steg fortsatt
opp fra området, men det så ut som de hadde alt
under kontroll. Jeg var trolig 300 meter fra
bygningen. Alt jeg kunne se var et stort sort hull i
bygningen. Ingen tegn til flyvrakrester. Kun et sort
mess. Ingen panikkstemning. (Thank God it's not
like New York.*** Jeg var på toppen av World Trade
Center - i 1999 - tenk disse to bygningene eksisterer
ikke lenger!
***Ufattelig***)
Anyway, alle veiene var tomme for biler rundt
Pentagon. F16 fly periodisk over himmelen. Helikoptere
hele tiden over oss.
Stemningen kan sammenlignes med norsk begravelse.
Alle snakket lavt, respektfullt, alle var vennlige
etc.
Anyway,
What a day! Vi har nå sett, som amerikanerne sier,
"The worst of evil".
Have to get back to work. Take care!
|
|
|
Home Til toppen |
|