Leserdiktsidens Top Ten! Stadig! Nye dikt! Til:  Side 1    Side 2     Side 3 Side 4     Side 5     Side 6     Side 7 Side 8     Side 9     Side 10     Side 11 Revidert 18. mai 2006

Skrivesperre
av Siw Midtrud

Jeg skriver. flyter nedover 
alle disse konsonantene ,vokalene og tegnene som ¨~^ gjør narr av meg. 

Bare se! # hva var det? Hvor ble det av. *** 



hva mener alle :-) med disse smilefjesene eller :-( ? 
Jeg blir gal!!! 
Ordene nekter å 

stille seg pent opp i dag - som alle andre dager. 
Jeg må lokke de. narre de.love ting 
jeg ikke kan holde. Men jeg nyter å betrakte alle disse vakre og fascinerende tegnene som
etterlates på det hvite arket. 

¤¤¤¤¤¤ blir en pen bord. 

%%%%% blir også en pen bord. 

Mens ========= finner en gjerne på motorveien. 

Eller hva med §§§§§ disse vakre sjøhestene? 

La meg slippe! Jeg som egentlig 
ville bli kunstner! Hvorfor må denne skrivelysten fortære meg slik? 
Jeg vil ikke ++++++++mer. 
Sovesovesove,kanskjelitt? 

SOMMERSØDME Morgenfrisk natur i sommerskrud, solvarm jord og floket kvinnehår. Stramme musklers spill bak gyllen hud, hissig puls som taktfast slår og slår. Bløte fingres dans i het ballett, solglød på en naken overarm. Heftig og forkavet åndedrett, vuggende og brennhet kvinnebarm. Myke kurvers duvende rytmikk, svake stønn og små, fortapte sukk. Med tilvant og erfaringsrik teknikk gjennomføres årets jordbærplukk. Per Einar Jensen

jeg hater menn, de er som kvinner setter seg i desperatskapet sitt, tror de eeeeer noe og heter T. eller S. eller T.S. eller W. eller B. eller W.B. eller D. eller H. eller D.H., aldri T.W.D.B.S.H. de har kaldt blod, de begeistres aldri men er forspiste unge kalkuner el.l. når f.eks. naturistiske måltid trekkes frem, drøvtygges som gårsdagens glemte kyr jeg sitter på stolen rett bak dem Annie Krog

Mor............ Pust min mor ikke gå fra meg Eg veit du har det vondt, men likevel, eg klarer ikke å erkjenne det Pust min mor eg trenger deg, eg tar din hånd du holder ikke min, dine rynkete hender er tørre og beinete likevel er de De vakreste mykeste hender eg veit om Pust min mor eg stryker håret ditt vekk fra pannen ditt hår er slitt men for meg er det like tykt som alltid Pust min mor eg roper til deg du svarer ikke, men eg hører likevel ditt svar Pust min mor selv hva legen sier gi ikke opp En stemme avbryter mine tanker De snakker noe om å ordne til eg orker ikke høre eg tenker...... pust min mor eg må ut å trekke luft klarer det ikke eg står ut på gangen "No er det klart" Først da svirrer tankene Hva sier De er klart? Min mor reiser... eg går til henne øynene er halvåpene leppene skjelver Tiden er her et hvitt lys brenner inne i meg synger en stemme min mors stemme Eg smiler med tårer i øynene en gang slapp du min hånd nå må jeg slippe din vandr med latter min mor mitt hjerte banker dine øyner åpnes...du ser meg Eg ser nå din smerte eg skulle sluppet deg før for selv om du drar inn i det andre riket og gir meg smerte er du her i mitt hjerte eg har bare tenkt vent..... men vent ikke i smerte bli heller her i mitt hjerte Min mor min skatt takk for den tid vi har hatt Lena M J Skaar Min hånd Så vakker min hånd der du hviler i skjær fra mitt flammende bål så trofast du bånd for meg knytter bånd så sterke som stål. du ryddet mitt leie, du reiste min ild du strøk meg så varsomt på kinn du knyttet din neve så sterk og så vill du slapp intet truende inn. så hvil da min hånd, det har du fortjent så hvil til en ny dag skal rinne la bållyset spille så vakkert og rent og skyggene danse der inne. Så tjen meg da trofast og knytt mine bånd av stål skal du lenkene smi men lyd meg og tjen meg i sjel og i ånd og bryt dem om alt er forbi. Egil Moe LILLE PIKE Den lille pike på 5 år, lever i en hverdag der ondskapen rår. Foreldra er rusa støtt, alt de ser er bare rødt. De gir faen, tenker bare på seg selv. Dag etter dag, kveld etter kveld. Lille pike på 5 år. Den lille pike på 6 år, står helt alene i skolens lekegård. Hun har hull i buksen, andre har sløyfer blå. Ingen å leke med, ingen venner å få. Absolutt ingen skulder å gråte på. Lille pike på 6 år. Lille pike på 7 år. Hun vet og hun forstår. At ingen ofrer så mye som en tanke på henne, men hjertet gjør det, og lar tårene renne og renne. Klærne strammer, de er alt for små. Hun er glad hun er syltynn, for da får hun dem på. Jenta skjelver, har vanskelig for å gå. Lille pike på 7 år. Lille pike på 8 år. Tenker uavbrutt på det som hendte igår. Farens avskyelige blikk, ja, det var hennes første berøring hun fikk. Hun gråt, sa hun skulle være snill. Det endte med at hun ble sår nedentil. Jenta så faren var fylt med fryd. Det var da hun mistet sin dyd. Lille pike på 8 år. Lille pike på 9 år. Kjenner det verke i blodige sår. Det var ingen som ville bryte inn, etter hvert mistet hun sitt sinn. Liten pike og en kniv.... Hun finnes ikke blandt oss lenger, hun tok sitt liv. Liten pike, BARE ni, - forlot oss alle uten noe å si........ Vi står igjen med blod rundt munnen. Mona Thorsen ______________________________________________ Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med alle slags tema og innhold. E-mail adresse: Mitt dikt

I forbindelse med det nye året har vi gleden av å utvide "Leserdiktsidens Top Nine", som er de diktene fra sidene som vi synes er de beste. "Top Nine" er nå oppdatert til "Top Ten", og vil bli videre oppdatert når vi finner det riktig, fordi vi mottar flere fremragende dikt. Vi må medgi at det var meget vanskelig å plukke ut det beste - fordi det var fem - ti dikt i tillegg til det ene nye, som lå meget tett opptil kvalitetsterskelen for å komme med. Vi lar diktene ligge en stund på Leserdiktsidene før vi velger ut enkelte til "Top Ten". Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med alle slags tema og innhold. E-mail adresse: Mitt dikt "Poesien er vårt egentlige morsmål." André Bjerke Presentasjon av forfatterne: Elisabeth Lønning Anders Ravndal Lars Jensen Kristin Bachken Tellef Barøy Vestøl Egil Moe Tordis Lunde Pål Rosseland Tvedt Mikkel Mowinckel John Arild Saksenvik Johann W. Goethe Lill-Hege Lindegård Leif Smestad Pål Sundt Vidar Nordhaug Linn Gjerde T. N. V. Kristoffersen Astrid-Astrid Kråkmo Lill K. Storsveen Johnny Johansen Cato Lorentz Annie Krog Line A. E. Skaar Madsen Roar Magne Jensen Nagvik, Nina Ola Rønningen Solveig Helen Hansen Lillian Marie Govasli Karl-André Tvedt Truls Dahle Arne Skripeland Jan Oskar Hansen Vanja Brudevold Wenche Myrvang Kallesten Mona Thorsen Gertraud Schubert Geir Wigdel Hildegunn Sagvold Lena Melbøe Johnsen Skaar Susanne Varming Isabella Lutz Rut Beate Granli Jan-Tore Bjørndal Heidi Evensen Lene Gabrielsen Håvard Førland Dag B. Rosenberg Øyvind Tangerud Sué Rossøy Philipe Rubio   inne? AA. Til min elskede   Annonse Roar Jensen: Evig avvik Du er kald som sludd i trynet en mandag morgen. Du er varm som en hviskende vind i junis jublende sommer. Men sommeren er kort i nord. Din varme er som månen. Vokser for så å avta. En evig sinuskurve som kriger mot fornuften, kriger mot forandring, men som i to sekunder aldri er den samme. The Truth the Water Speaks   I peered into the river and saw my reflection a thousand times over. And as that moment passed, I was a thousand people older.   So I went inside, and I took my still glass mirror to try to catch that which was I. But the river froze, and with it all that was life.   And I realised that things will never be what they were. So I went outside to live by the river. Mikkel Mowinckel "Dér, hvor for andre var klar plads, stod mellom mig og kvinder evig en væg av glas!" Olaf Bull Dylan på norsk Flere dikt på Odd Magne Hansens hjemmeside

Ode to A Dog There is no white Christmas Only wet asphalt and sludge On cobblestones. There is no light of promise, Only neon light favouring The ephemeral There is no heaven, nor a God, Only time and dust prevails. Sleep my beauty and be The breeze and rain that falls, Be leaves on trees and a Morning rose. In all things beautiful I'll Remember you, cause there is No heaven nor a hell Only time and dust prevails. Jan Oskar Hansen    Et par tips til de som vil skrive med rim og rytme

de buede ropene hendene dine mot brystene leppene stryker langs blodåren på halsen pulsslag mot pust øynene dine i bunnen av mine tungen leker hud nupper seg i møte med gleden varmen styrken i bevegelsen din silkerom fylles av hard kropp buede rop mot hud sammenføyd sansereise farger av lyst på innsiden naken malt i rødt Kari Solbekk

Johann Wolfgang von Goethe: (Ohne Titel) Wäre der Rubin mir eigen, Perlen wären um ihn her, O, so wollt ich bald erzeigen, wie so herzlich lieb er wär; denn ich schüf ihn gleich zum Ringe, Schlangen würd ich um ihn ziehn, und ich sagte: Liebe, bringe, bring ihn der Geliebten hin. (Weimar, 1814)