Ofte har de varslet storm og orkan her, men aldri har jeg merket mer enn bris. Nå var det på et annet vis.

Vi satt i juleselskap igår, hos samboerens foreldre, kl. 13.00. Da barka og braka det løs. Taksteina fløy fra deres nedlagte fjøs. Vi, fire menn, måtte ut i stormen og regnet, og reparere, - og frøs.

I bukse med press, penskjorte og penjakke, og frakk, opp til tak. Høyt, høyt, høyt! Men vi kunne reparere innenfra, stort sett, taksteina ligger løst på lister. Jeg måtte gjemme bilen der det var mest le, bak huset, den kunne jo knuse - vinduene sine - fra flyvende takstein.

Og en gang, da vi var på vei ned fra 3. el. 4. etage i løa, lea den seg, og lagde lyder, knakende, da så vi på hverandre, og lurte på om hele den digre greia skulle rase sammen med oss i 3. etage! Men den holdt. Etter to - tre hours, var den verste stormen vorbei. Da var nesten alle veier i hele Baden-Württemberg sperra av styrtede trær! Da vi fuhr nach Hause, spät abends, kjørte vi forbi masse nyhogd tømmer som var ryddet vekk fra veiene.

Strømmen var borte i ca seks timer, vi feira jul med stearinlys og batteriradio, der vi hørte alle meldingene om alle veiene som var sperret, og alle takene som var flerret. De har vedovn, også i kjøkkenet, med kokeplate på, vedkomfyr heter det vel, så de kokte kaffe på den.

I radioen sa de at man frarådet på det sterkeste all væring utendørs. Men da var det verste over, så det var da bare fjas. Det kunne de sagt før stormen, for under den, var det farlig ute!

Da reppinga var gjort, gikk jeg en tur over markene. Det gikk, med møye, og gå mot vinden, sterkt foroverlent, men det gikk ikke å stå stille. Da måtte man steppe hit både dit, etter kvart som kasta bråtok tak.

Men så prøvde jeg løpe med vinden! Etter to steg gikk det bare fortere og fortere - av seg selv - ! Ved løping er man jo uten bakkekontakt mellom frasparkene, og mens jeg var i lufta, tok stormen tak! Var som et løv i vinden, var bare nedom marken av og til! Det gikk bare fortere og fortere, stegene ble lengre og lengre, kunne ikke stanse. Kunne satt verdensrekord på 100-meteren! Men jeg hadde ikke greidd å stoppe, etter at jeg hadde brutt målseilet! Men det gikk litt nedover, så vinden minket litt etter hvert fordi den løyet litt fordi jeg kom litt lavere, under den høyeste delen av jordet, så jeg fikk stansa den ville løpsferden.

Noen steder var det høyvann. Sa de i radioen.

Ha en god romjul!

Har englene dalt ned i skjulet?

På TV før midnatt var Travolta engel på TV'n.

Hilsen Odd

En tur på våre nesten daglige vandrerveger utenfor Stuttgart i dag var en selsom opplevelse. Noen steder blokkerte et og annet tre gåvegen, andre steder var skogsområder forvandlet til liggende skog. Et 10 cm snedekke som var falt i løpet av natten, lå vakkert over trærne, og bidro til at det som før var gangveger, ikke mer var til å finne igjen. Vi bega oss inn i den tettest liggende skogen, opp på et høydedrag, for å få litt oversikt over skadeomfanget. Vi ville gjennom.

Men etter hvert som vi passerte hinder etter hinder, skjønte vi mer og mer at vi kanskje satt fast i en labyrint av ugjennomtrengelighet. Det gikk over tykke stammer, kvister, greiner og granbar. Til sist måtte vi balansere på en forholdsvis tynn, snedekt stamme, over en dyp bekk, mens mørket senket seg sakte.

Ikke tror vi dommedag er nær, men sannelig sier vi Eder: Det må dyrene i skogen ha trodd, helt uavhengig av kalendere og tidsregninger og Bibelkunnskap. Tenke seg til å ha vært et rådyr blant fallende, etter norsk målestokk, kjempedigre trær, mens orkanen uler og trestammende braker i stykker og knaller i bakken på alle kanter! Deler av deres verden er totalt ødelagt, for dem vel som Stuttgart etter krigens bomberegn.

Det er iallfall sikkert at hogging av tømmer ikke blir nødvendig på en stund. Opphogging av nedlagte trær, derimot, er en oppgave som garantert ikke er avsluttet i løpet av det første året i neste årtusen!

PS:
Det meldes at stormen tok 13 menneskeliv i Baden-Württemberg. Det foreligger ingen tall på omkomne dyr.

24. juni 2000: