Utsolgt arena, 85 000 mennesker, ventes til Rolling Stones' konsert i Stuttgart på lørdag. Kjempefest for ung og gammel på Cannstatter Wasen i Stuttgart!

Presse og publikum var utestengt fra bandets prøver torsdag kveld. Den enorme arenaen lå tom i kveldens sommervarme, da vi fikk anledning til å overvære øvingen. Her er hva du kan vente deg, dersom du skulle ha booka turen nedover:

Som del to i "Brigdes to Babylon-turen" er det den samme, nå nesten rustne scenen som er pakket frem og bygget opp igjen. Diger! 54 meter bred, 25 meter høy. I midten en rund videoskjerm, diameter ca. 11 meter. 26 meter fra scenekant til bakre sceneteppe.

Videoskjermen blir omdannet til en formørket sol, omringet av koronaens levende, gyldne prakt. Mørkt, blått nordlys kommer frem på begge scenens nesten 20 meter høye sidetepper. Lagret lyd åpner showet, der Stones i 11 meters høyde kommer gående gjennom en trang tunnell frem mot scenen. I svart-hvitt. Dramatiske ansiktsuttrykk. Gul/sorte skråstriper på metallbjelker signaliserer fare. Nå gir coronaen en effekt av Rolling Stones levende inngravert i verdens største gullmedalje! Det blå nordlyset går også over til gullfarver. Åpningen er storslått, som det sømmer seg "Verdens største Rock'n Roll-band". Neste bilde: Jaggers spisse og piggete tunge i vekslende mangfold. Så blir atter alt svart. Plutselig står bandet der - levende, knøttsmå på scenen. Det dundrer løs, i

Jumpin' Jack Flash! Vi hopper og danser med, alene! (+ vakter etc.) Keith i solbriller spiller i kjent positur, og veiver med armer og gitar. Jagger roligere, Watts og Ronnie på rutinejobb. Gutta - eh, bestefedrene - er slanke som før, Keiths hår delvis grånet, og han har ringer og dingel-dangel i hårtustene ved ørene! Både Keith og Mick bærer åpne, sorte skinnvester, Keith i blå skjorte, Micks er rosa. Det låter bra - som det pleier, uten at man kan gå opp i nye superlativer over det musikalske. Men

You got me rockin', ja, virkelig, vi rocker med. Jagger har skiftet til en hippiefarvet "T-skjorte", i nakne skuldre og armer bringer han teksten rutinert frem. Jo, det svinger av gamle, gode, råe Stones ennå! På den digre skjermen får vi de 4 blåserne i nærbilde. Vår venn som vandret på Neckars diker under låta, hørte en stoppende, forbipasserende syklist sint og fortvilt ytre, "Man wird verrückt, du!" Ja, 252 000 Watt hører man godt! Men så får vi

Angie! Den har vi lengtet etter, kan ikke huske den fra våre to siste Valle Hovin-konserter. Endelig! Ahh, Mick i stilig, enkel, nesten ankellang, åpen, hvit kappe. Et nydelig pianoakkompagnement blander seg fint inn mellom gitarene og trommene. Mick synger ganske vakkert. Den digre scenen legges i mettede, melankolske rosa-rød-lilla farver. "A-a-angiee, I still love you, baby". Det er nesten så vi tror ham! Og "How much sadness can you hide?" (Den traff oss). Garantert lighter-låt på lørdag!

Det blir stille. Så veksler videoskjermen og scenens sidetepper i blå futuristiske farver og ditto lagrede lydeffekter. Det høres ut som showet er slutt!

Men da dukker bandet opp på en mini-scene midt blant der publikum skal være! Etter en 52 meter lang "vandrerrute" i mørket braker det atter løs, med en løssluppen, rask og livlig Route 66. Ja, Jagger, vi får et par kicks. Særlig frambrakt fra pianokrakken. Deretter - og herlige!:

Get off of my cloud med Mick i grønn genser. Vi skjønner hintet. Det er likevel siste låta i kveldens lille øving på gigantarenaen, og vi pakker blokk og blyant i lomma, og forsvinner lydløst tilbake opp på Neckars diker, der den fulle månen som også gulforgylt skinte over Stones, nå speiler seg i elvas meget sakteflytende, brune flomvann. Jagger danser i lang sølvglinsende frakk i spotlight tilbake til hovedscenen. Og da tipper vi at fyrverkeriet virkelig skal bryte løs. Det testet de ikke.

Til slutt tar vi med at før Jagger ankom scenen, øvde bandet seg gjennom en del sanger, uten ledsagende lysshow - men godt belyst. Keith sang - men fri og bevare oss, vi er glad bandet har egen vokalist!

På veien hjem, stopper vi ved naboområdet - en campingplass. Det rasler i buskaset, og etter Rolling Stones, venter det oss vel ei rotte. Det åpenbarer seg et grått dyr, mer pigget og spisst enn Jaggers tegnede tunge.

PS: Det er fortsatt mellom fem og 10 000 billetter igjen! (Om du skulle ha lyst på en flytur. Bil non-stop går på under 20 timer. Det holder med T-skjorte og kortbukse. Temperaturen ventes å ligge på rundt 25 grader. Etter solnedgang!) Billett-telefon: 0049 711 31 77 31.