Se
Videoen til "Into Your Light"




Les intervju med Liv Krtistine her




Konsertanmeldelse: Leaves' Eyes, Ludwigsburger Rockfabrik

Plateanmeldelse:

Leaves' Eyes: Lovelorn.

Av Odd Magne Hansen, 2004

Det var ei flott skive vi tilfeldigvis oppdaget i ei diger platesjappe i en sydtysk storby. Ikke noe plastikk, men ei bok med stive permer, i CD-fomat. Bakerst lå skiva innhylla i ei svart hylse. Leaves' Eyes står det på den smakfulle forsida, som viser et tenksomt kvinneportrett i meget moderate farver.

Og sann mine skinnende blå - dama er norsk! Liv Kristine Espenæs Krull. Vel, vel, vi putter Cd'n i Pc'n. Og der - uten at vi gjør noe - har vi plutselig et større bilde av omslaget på skjermen, og strykertoner strømmer stereofonisk mot oss. Vi fatter at dette er noe elektronisk programmering, uten at det blir mindre vakkert av den grunn. Nede til høyre ser vi: "Video". Låta "Into Your Light" starter opp, innspilt i et tysk teaterhus.

Kvinnen som boltrer seg på scenen fanger utvilsomt oppmerksomheten, både gjennom sang og stående, men likevel slangende, opptreden. Musikken er en slags gothrock-ballade, der Liv Kristines gode stemme kommer til sin rett.

Ok, vi klikker på "Exit" - og havner i Mastersound Studio, der plata ble til. En ny snutt elektronisk musikk fyller rommet. Men - neste "Exit"-klikk tar oss da tilbake til vår PC igjen - vi er reddet, den virker fortsatt...

Første låt, er som seg hør og bør: Norwegian Lovesong - Chapter I. Den begynner pent, med strengeklimpring og strykere lagt oppå, vakkert, rolig. Før det buldrer løs med rocka rytmer, som dempes idet Liv Kristine setter i gang med "I grew up by the sea", og snart fortsetter med "come into my dreams". Vel, Chapter I er behagelig, spennende musikk, uten at hverken gitarer eller trommer triumferer i lydbildet.

Chapter II heter Tail of the Sea Maid. Her er rytme-instrumenteringen noe mer utpreget, og gitarlydveggen som tidvis legger seg fast inne i ørene er litt mer dominerende.

Ocean's Way heter Chapter III. Og der drar ektemann, metalic-rocker Krull innom med mørke, grøtete, snakkende trollstemmer, mens Livs sang når nye høyder. Headbangingmusikk stikker også innom låta, som er rik på overganger. Handler om mystisk kvinne tiltrukket av mystisk mann - og omvendt. En ny versjon av skjønnheten og udyret?

Chapter IV er tittelsangen, Lovelorn. Det betyr kjærlighetssorg. Handler om en som ikke var nok tilstede, og så er snart den elskede gone. Ei rolig ballade, effektfullt lydlagt med programmerte orgel-, stryker- og piano-toner.

The Dream åpner med et digert kor. Og el-orgel. Så kommer trommene og sangen inn, før trom-trom-gitarene vegglegger bakgrunnen, og det rører seg til mot et lettere lydinferno, som snart avtar igjen, i en effekfull overgang. Herr Krull er innom med stemmegrøt igjen. Muligens en god effektvirkning for likere av det mer bisarre.

Secret åpner med brusende orgel. Strykere kommer. Strengespill. Før det atter braser inn enkelte trommeslag, og det bygger seg opp, opp, opp...

For Amalie begynner med rolig piano og svake strykere. En kjærlighetssang om en som er forsvunnet fra sangeren.

Temptation begynner med en ny utgave av duellen mellom monsteret og engelen.

Into Your Light starter opp som de andre, og går over i myk sang mellom trommer, før etter ei stund gitarene setter inn. Men dette er mer rytme, mer "ordentlig" rock. Sangen finnes i video på cd'n også, som er et vakkert og fiffig multimediaprodukt. Dette er beste sporet på plata - og videoen absolutt verdt å se.

Return to Life: En låt der Liv Kristine riktig kan utfolde seg i sangen. God låt.

Korttekstede linjer
Tekstene har korte linjer, og gir konsise bilder. Men den store dramatiske, logiske oppbyggingen av fortellinger mangler. Man kan vel si tekstene tildels er naive, i positiv forstand.

Opera?
Men kanskje har Liv Kristine mer operastemme enn rockestemme? Hennes stemme og sang kan minne litt om den slankeste halvdelen av Dollie de Luxe - men musikken gjør ikke det... Mye om hav og sjø, og en god del om kjærlighet, om søking etter trygghet i den, beskyttelse, og om savn av dette, mye elektronisk programmert musikk, masse overganger fra dramatikk til musikkpoesi. Noe ensformig - selv om hver enkelt låt er variert nok, er alle låtene stort sett bygget på samme lesten, og likt intrumentert, spilt og produsert. - Men slik skal vel gothrock være?

Leaves' Eyes. Liv i midten. Alexander Krull er mannen med det meterlange håret.











Tilbake til
Rock- og Pop-sida