Vi kan dessverre ikke motta flere dikt.
Grunnen er at forlagsvirksomheten har måttet legges på is for en tid, av økonomiske hensyn.
Vi beklager, men vil antagelig av og til oppdatere Leserdiktsidene fra dikt vi allerede har mottatt, og som ligger i den
store elektroniske bunken av innsendt poesi. Vi takker alle bidragsytere!
|
Fortell meg troende..
Fortell meg troende
hvilket liv du har
hvorfor du faller på kne
for en gud som tar
hvorfor du ber
men aldri får svar
Fortell meg troende
du sier gud er god
så hvorfor ofre livet
og påstå sinnsro
hvorfor så standhaftig
og ivrende i din tro
Fortell meg troende
hvilken gud tar all ære
lar seg tilbê
og øser ut med religiøs lære
hvilken gud ønsker underkastelse
og lar det vonde bare være
Fortell meg troende
om guden din nå finnes
og om guden din er skaperen
ville han ikke gremmes
over handlinger som gjøres i guds navn
ville han ikke skjemmes
over ikke å gripe inn
mot hjernevaskingen
av unge sinn
Disse gudene, om jeg får si
må være blinde, døve og uten empati
De lar oss løpe rundt på denne kloden
med halen mellom beina, og hodet i jorda
Vi er vel ikke mye fri
om vi lar oss styre av løftet
om liv i evig tid...
Jeg bare undrer...??
Line Danielsen
TREND
Skulle ønske jeg var genseren hennes.
Helt inntil kroppen for å holde henne
varm.
Jeg skulle vært en god genser.
Og fin.
Kun til nød skulle hun ville
ta meg av.
Hadde hun bare ikke vært
så fordømt motebevisst...
-Peter Bains
|
Gi og føl
Skal du føle kjærlighet må
du selv gi den bort.
Vil du høre vakre ord må
du selv tenke høyt.
Skal du føle et ekte kyss må
du selv fukte dine egne lepper.
Vil du leie en hånd må
du selv strekke ut din egen.
Vil du kjenne en naken kropp må
du selv kle av deg.
Vil du kjenne nytelse må
du selv føre den.
Det handler om å gi det du vil ha tilbake.
|
|
______________________________________________
Før måneoppgang
Solen gikk ned over Oslo...
Vi satt på nyvokst, varmt, tørt gress,
to hender følte over vårens første grønne spirer -
nærmere
ennå hadde jeg ikke kjent huden din
hvem ville strekke ut hånden først?
så satt vi der hånd i hånd -
helt umerkelig fant de hverandre
ennå hadde jeg ikke kjent dine lepper
hvem ville kysse først?
lepper gled mot hverandre -
lett, prøvende og søkende
ennå hadde ikke månen kommet opp
|
|
______________________________________________
Nok tøff
Av en god del drinker
Nok tenkt
Mens vettet minker
& musikken vrenger
alt inni utenpå
er meg til nød
- det får gå
|
|
______________________________________________
NATTENS RYTTER
Som en rytter til hest
Rir hun nattens mørke
På stille søk, i ulendt terreng
En evig jakt etter bortkommen lykke
Hvem er de der ute
Som trenger følge hjem.
|
|
______________________________________________
Min hånd
Så vakker min hånd der du hviler
i skjær fra mitt flammende bål
så trofast du bånd for meg knytter
bånd så sterke som stål.
du ryddet mitt leie, du reiste min ild
du strøk meg så varsomt på kinn
du knyttet din neve så sterk og så vill
du slapp intet truende inn.
så hvil da min hånd, det har du fortjent
så hvil til en ny dag skal rinne
la bållyset spille så vakkert og rent
og skyggene danse der inne.
Så tjen meg da trofast og knytt mine bånd
av stål skal du lenkene smi
men lyd meg og tjen meg i sjel og i ånd
og bryt dem om alt er forbi.
Egil Moe |
|
______________________________________________
Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med alle slags tema og innhold.
|
|
|
______________________________________________
______________________________________________
 |
En fortelling av Jan-Tore Bjørndal:
| | |
Her tar vi imot lesernes egne dikt. Har du et dikt du har lyst til å få gjengitt, send det pr. e-post. Vi offentliggjør ikke hva som helst, men legger heller ikke listen for høyt. Kanskje tillater vi oss å foreslå forbedringer, som i alle fall må godkjennes av opphavsmannen/kvinnen først.
Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med alle slags tema og innhold.
E-mail adresse:
Elske uten ord
snakker ikke sammen
lenger
føler - beføler
uten ord, for ord
røper større hemmeligheter
enn de små, tynne plaggene
Tellef Barøy Vestøl
|
Å elske med ord -
for meg en umulighet, jeg
elsker
heller ikke ord lenger.
Odd Magne Hansen
Knuste bitar
Eg skal aldri meir elska
aldri skal eg elska
og gi bort hjarta mitt
for eg veit kor vondt det er
å få hjarta tilbake i
knuste bitar. Elisabeth Lønning
|
Kjærlighet
Kjærlighet er min
røde lengsel,
som bevinger min grå fantasi.
Kjærlighet er mine
sorte minner,
som bringes til poesi.
Kjærlighet er det tapte slag,
som jeg aldri finner igjen.
Kjærlighet er min
røde lengsel,
som kretser om vakre menn. Elisabeth Lønning
|
då eg
såg deg
kome
mot meg
på vegen, då
skjøna eg
alt Tordis Lunde
|
i lyset frå
månen
kviler eg meg
let tankane flyge
let blikket gli
over slettene Tordis Lunde
|
Presentasjon av forfatterne:
Elisabeth Lønning
Anders Ravndal
Lars Jensen
Kristin Bachken
Tellef Barøy Vestøl
Egil Moe
Tordis Lunde
Mikkel Mowinckel
John Arild Saksenvik
Johann W. Goethe
Leif Smestad
Pål Sundt
Vidar Nordhaug
Linn Gjerde
T. N. V. Kristoffersen
Astrid-Astrid Kråkmo
Lill K. Storsveen
Johnny Johansen
Cato Lorentz
Annie Krog
Line A. E. Skaar Madsen
Roar Magne Jensen
Nagvik, Nina
Ola Rønningen
Solveig Helen Hansen
Lillian Marie Govasli
Karl-André Tvedt
Truls Dahle
Arne Skripeland
Jan Oskar Hansen
Vanja Brudevold
Wenche Myrvang Kallesten
Mona Thorsen
Gertraud Schubert
Geir Wigdel
Hildegunn Sagvold
Lena Melbøe Johnsen Skaar
Susanne Varming
Isabella Lutz
Rut Beate Granli
Jan-Tore Bjørndal
Heidi Evensen
Lene Gabrielsen
Håvard Førland
Dag B. Rosenberg
Øyvind Tangerud
Sué Rossøy
Philipe Rubio
Videre (og jeg forlot deg)
du var en sped fortid
der du lå på hvite laken
og jeg tok på deg
strøk over kalde kinn
fanget minner for siste gang
forsiktig med fingertuppene
ble desperate kjærtegn avsluttet
og jeg forlot deg
|
An Exile Returns
From the local airport I took a cab
Into the town I had fled more than
Thirty years ago. The taxi driver was
An old school friend and we spoke
About those days then lapsed into
Silence, a river of years, we had
Nothing in common but a few school
Day memories. Checked into a hotel
And went for a slow walk through
Streets I once ran thro'. Intense my
Loneliness, pale, strange faces under
A forbidding Nordic sky;
What are you doing here? Your family
Is in the cemetery, go put flowers on
Graves, sigh a little than take the next
Plane back to where you belong.
Yes, but my roots are here, I'm trapped
In a web of memories, a longing for a
Mythical past. The eternal dilemma of
An exile.
Jan Oskar Hansen
|
|