Den lille pike på 5 år,
lever i en hverdag
der ondskapen rår.
Foreldra er rusa støtt,
alt de ser er bare rødt.
De gir faen,
tenker bare på seg selv.
Dag etter dag,
kveld etter kveld.
Lille pike på 5 år.

Den lille pike på 6 år,
står helt alene
i skolens lekegård.
Hun har hull i buksen,
andre har sløyfer blå.
Ingen å leke med,
ingen venner å få.
Absolutt ingen skulder å gråte på.
Lille pike på 6 år.

Lille pike på 7 år.
Hun vet og hun forstår.
At ingen ofrer så mye 
som en tanke på henne,
men hjertet gjør det,
og lar tårene renne og renne.
Klærne strammer,
de er alt for små.
Hun er glad hun er syltynn,
for da får hun dem på.
Jenta skjelver,
har vanskelig for å gå.
Lille pike på 7 år.

Lille pike på 8 år.
Tenker uavbrutt
på det som hendte igår.
Farens avskyelige blikk, ja,
det var hennes første 
berøring hun fikk.
Hun gråt,
sa hun skulle være snill.
Det endte med at hun 
ble sår nedentil.
Jenta så faren var fylt med fryd.
Det var da hun mistet sin dyd.
Lille pike på 8 år.

Lille pike på 9 år.
Kjenner det verke
i blodige sår.
Det var ingen som 
ville bryte inn,
etter hvert 
mistet hun sitt sinn.
Liten pike og en kniv....
Hun finnes ikke blandt oss lenger,
hun tok sitt liv.
Liten pike, BARE ni,
- forlot oss alle 
uten noe å si........

Vi står igjen med blod rundt munnen.


Mona Thorsen

A season of love (The weatherman's revenge) It started as a summer affair. We loved into autumn, then twilighted passions started to wane. We married that winter, but all I got was a cold front. Spring heralded the new years divorce. Alone a seasoned solider of regrets. She remarried a weatherman. I hope his forecasts are brighter. Matthew Spurling

Sjelen din Jeg går inn til den døra som du vokter og banker forsiktig på En liten luke åpnes Knirking fra ubrukt treverk Med bind for øynene blir jeg ført inn i det som kjennes kjølig og ubebodd Kulderøyk og istapper er din tapet Jeg snur meg og går ut igjen Streifer døra som kjennes varm på innsiden Ingeborg Svånå

Vanja Brudevold: To dikt ----------------------------------     Gruppetrykk De går der i sine moteklær. Sitt blekte hår og sine pushup bh-er. Hvorfor alt dette strev alle timene foran speilet for å bare se ut som en i folkemengden? Hvorfor trenger de å bry seg om hva alle andre synes? Har vi virkelig fått et så dårlig selvbilde at vi synes at alle andre er bedre enn oss? Godtar ikke folk oss som vi er. Kan de bare sitte i sin kåk og lime opp speil på sine vegger! Så kan resten av oss få gjort noe med livet Enten vi er feit spinkel rund eller triangelformet                         ----------------------------------     jeg gikk en gang på livets skole og der lærte jeg meg å gå pent å spise rett å snakke dannet å sånnt dærre da jeg hadde tatt eksamen gikk jeg pent spiste ordentlig og snakket MEGET pent men jeg følte meg ikke noe bedre til sinns. Ble heller ikke mer populær eller fikk flere venner

______________________________________________

Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med alle slags tema og innhold.

E-mail adresse: Mitt dikt

______________________________________________

Flere dikt på Odd Magne Hansens hjemmeside

Her tar vi imot lesernes egne dikt. Har du et dikt du har lyst til å få gjengitt, send det pr. e-post. Vi offentliggjør ikke hva som helst, men legger heller ikke listen for høyt. Kanskje tillater vi oss å foreslå forbedringer, som i alle fall må godkjennes av opphavsmannen/kvinnen først.

Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med alle slags tema og innhold.

(På grunn av stor pågang, ser vi oss nødt til å be om at ingen sender mer enn tre dikt til vurdering.)

E-mail adresse:

Mitt dikt

Det kvite

Dette kviskrande kvite
så mjukt,
så stilt og lett
der kan ein dorme
venta på våren
blunda og bia
-  lenge