Roar Jensen: Evig avvik Du er kald som sludd i trynet en mandag morgen. Du er varm som en hviskende vind i junis jublende sommer. Men sommeren er kort i nord. Din varme er som månen. Vokser for så å avta. En evig sinuskurve som kriger mot fornuften, kriger mot forandring, men som i to sekunder aldri er den samme.

Line Skaar Madsen: Bli Din Egen Det brenner under føttene mine. Kom deg vekk, før du ødelegger det fine! Det er ingenting meir å henta her. Bare ein rutine som trekker deg ned. Finn din egen veg å vandre før du blir som alle dei andre. Eg smuldrer vekk i kropp og sjel i et kaos der ingen andre har del.

Roar Jensen: Lys og sorte hull. Alt startet med et blendende lys etterfulgt av et tindrende klarsyn. Med ett gikk de sammen, viljen og den originale tanken. Kraften bak alt som er skapt, alt som er dømt og fortapt. Jeg så etter hull vi aldri kan se og alle fotoner som fulgte med. Igjen lå til og med tomheten øde i ruiner av håp som sultet og døde. Tapte lys jeg skal følge deg inn i ditt mørke. Ingen skal ane den totale tørke som ble min bane. Men først må jeg gløde, først må jeg brenne. Skinne, for meg selv og henne.

Solveig Helen Hansen: Medmenneske Arbeid er en dyd, ja vel? Din dag er så fylt med arbeid og stress, men her sitter jeg og er ikke noe tess. Du formaner med ord at nå må du ditt og nå må du datt. Når stanset du sist og kjente etter? Når lyttet du til din innerste stemme? Kan du huske om du fra sjelen hørte et prøvende rop? Du husker det nok. Men kanskje lukket du ørene? Eller byttet du maske og gikk videre? Du har sett alle mine masker og gitt dem formanende og rosende ord. Men du så nok aldri meg helt tydelig bak alle mine masker. Jeg en sjel som sliter med smerter og angst. En sjel som kjemper med og tørre å si nei når smerten og angsten vil rive maskene av. Da har din oppmuntrende stemme og formanende ord, hjulpet min sjel med å holde maskene på plass. Da bar du meg på positive bølger gjennom tunge stunder. Og mitt hjerte gledet seg over at du hadde tro på meg og aldri ga meg opp. Men min sjel er så sliten og min smerte så stor, noen ganger vil jeg helst forlate denne jord. Da hjelper det ikke med formanende og rosende ord, men et medmenneske som kan se at det er nødvendig å la maskene falle. Fordi sjelen trenger til å få hvile så. Et medmenneske som kan forstå disse ord: Nei, jeg orker ikke, ikke nå! Midt i kampen mot smerten og angsten i dypet av min sjel, helt innerst i mitt hjerte der gjemmer jeg på: Ditt vakre smil, din smittende glede og din oppmuntrende stemme. Jeg ville jo helst klare alt. Og jeg spør meg: Når lar du dine masker falle?

SKAPT OVER TID

Ensomhet, er det å være alene, uten venner, noen å dele sorg og glede med. 
Alle har vi venner, noen som er der når vi trenger dem. 
Har vi et liv uten ensomhet når vi deler følelser med andre, eller vil 
ensomheten fange oss uansett.

Ensomhet betyr ikke et liv uten andre mennesker, ensomheten  omfavner oss 
allikevel. Vi har ofte behov for å være alene, la tankene vandre, 
finne nøkkelen til vårt hjerte. Vite at vi har følelser som rommer mer enn 
våre venner.

Vi har mange mål med våre liv,  men viktigst av alle er å finne vår 
livsledsager, stifte familie, få vårt eget hjem. Vi raser gjennom livet på 
konstant søken etter den rette. Hvor finner jeg henne, vil hun noen gang dukke 
opp.

Ensomhet er et skall vi skaper over tid, når skuffelsene tar overhånd. Du får 
sterke følelser for en kvinne, og tror ensomheten forsvinner som skyene på 
himmelen. Du har funnet din plass i solen. Vi tror solen er evigvarende.

Ingen solskinnsdag varer evig, du mister denne dagen uten at du  forstår hva 
du gjorde galt. Du føler at alt er din feil, trekker deg inn i deg selv, og 
lar deg omfavne av en ensomhet, som vil bli  vanskelig å komme ut av. Du 
mister håpet.

Let og du vil finne en grunn til å leve, let og du vil finne kjærligheten, let 
og du vil finne nøkkelen til ditt hjerte, let og du vil finne at ensomhet er 
en del av livet, noe som vil være en del av deg så lenge du lever.

                                                                                                    Bjørnar Solbakken

Glem Ikke Meg Når jeg går, da jeg forlater deg, Da vil ingenting virke normalt igjen, Da vil du se hva jeg egentlig var for deg, Da vil du gråte, du vil sørge, Men du vil finne en ny sti igjen, Du vil møte meg igjen, på den andre siden, Jeg forsvinner aldri, så lenge jeg lever i hjertet ditt, Så lenge jeg lever i minnet ditt, jeg ser deg hver dag, Jeg ser deg etter dette, jeg kunne ikke leve for deg, Jeg ser meg selv etter dette, jeg lever i deg, Jeg ser deg, jeg er med deg når du har det vondt, Jeg forlot deg aldri, jeg er fortsatt her hos deg, Jeg er i hjertet ditt, jeg er i tankene dine, Jeg er fortsatt levende fram til du glemmer meg, Vi møtes igjen, når vi møtes da skal du vite at Jeg er verdt dine følelser, og din kjærlighet til meg, Da skal du vite at jeg elsker deg! Arve Skaadel