| |
ønsker velkommen til leserdiktside
10!
|
|
"Dér, hvor
for andre var klar
plads,
stod
mellom mig og
kvinder
evig en væg av
glas!"
Olaf
Bull
|
|
Leserdiktsidens
Top Ten
|
| Vi har valgt ut de
beste diktene, og presenterer dem på en ny
gestaltet side.
| |
|
| |
"Poesien er vårt egentlige
morsmål."
André Bjerke i "Versekunsten", Aschehoug, nyutgitt 2000.
| En kort forklaring på verseføtter finner du |
|
|
| |
|
_________________________________________________________________
Åpenbart naken
Åpner jeg døren
Kulden kjærtegner min kropp
Når jeg møter blikket hans
Kulden tvinger meg bakover
Slår armene rundt min kropp
Hvorfor står du der helt naken
Sier munnen til han med blikket
I det jeg retter på kjolen…
Lene Gabrielsen |
Sint natt, verdig død
Natt.
Flammen i vinduet blafrer i et vindstille rom.
Sorg.
Pianoet blir rørt, toner fyller alle tomrom.
Men ingen er nær tangentene.
Utenfor herjer høsten lydløst for meg.
Lyset fra veien lyser opp mørke, høye trærs stammer.
Mørkere og mørkere jo lenger opp
de strekker seg opp mot himmelen.
En svart himmel med grått bevegelig bomullslag.
Månen i bakgrunnen.
Skyene drar forbi fortere enn livet selv.
Som i en film.
Trollskog.
Noen synger, jeg hører uten ører.
Månelandskapet.
Jeg kunne brukt all tid i verden,
bare på å ligge her denne natten
og se på grå skyer omdanne seg til makabre monstre.
I måneskinnet, det hvite lys,
kjemper tapre krigere for livet, landet.
De trekker sverd, fekter for blod og død.
Rustninger braker sammen, uten en lyd.
Svarte hull i mellom.
Jeg ser uten øye.
Å, hva jeg ser.
Fjerne land, fjerne riker.
De jeg aldri så levende, danser sin dans nå så nære meg.
Noen ser i det tomme speilet.
Filler foran vinduet.
Søvnen.
Tegn, pakket inn i kongeblå fløyel.
Jeg er lei sangen jeg aldri rakk høre.
Og skyene banker på døra, puster på vinduet.
Kysser meg god natt.
Der døde månen.
Der døde jeg.
Natt til 06.09.01
Rut Granli
|
Kirsebærrøde
negler
Stramspent
til kvikksølvstrenger
spiller
lemmer ut Broadway-stykker
fra
fullbevisste fingertupper.
Kirsebærrøde
negler fortryller
en
intetanende skuespiller, slept
med
til regissørens forlystelse.
Kirsebærrøde
lepper overdøver ord.
Små
tremenn kan ikke snakke, de
kikker
fra påmalte blå øyne,
bukker
for bevegelsens gave,
tenker
aldri på impulsen
eller
målet bak.
Akten
når dramatisk klimaks,
strengene
ryker, og
kirsebærrøde
negler
danser
videre med et nytt leketøy.
Små
tremenn kan ikke gråte, de
dør
med påmalte svarte øyne.
Mikkel
Mowinckel
|
New York-tragedien
terror i mitt sinn
av disse ufattelige grusomheter
som blir utført av umenneskelige vesener.
så lite er et menneskeliv av betydning
så mye hat eksisterer i andre sitt sinn
så mange menneskesinn som er blitt sønderknust
så usikkker er den materielle verden
min sjel gråter en stille gråt for alle
som kunne vært mine venner.
Mine tanker er også med de
morderiske svin. De som alltid
har hatt en ond, sotsvart sjel.
Det er først når jeg skuer grusomheter
på denne lille jord
at jeg forstår at
livet er ikke evig
VANJA BRUDEVOLD
|
SMILET
Smilet som viste seg
hos de sovende engler.
Kom fra et himmelrike
med bare sjelelig eksistens.
Smilet avspeilet hvordan
den runde planet kunne vært
om ondskapen som der hersker
kunne avdunstet.
Smilet var et håp til menneskeligheten,
om en renere tid, godhetens tid.
Smilet, det mest gode og erotiske på denne jord.
Smilet - et øyeblikk av håp.
Vanja Brudevold
|
Tre fingre
Ikke snu deg bort.
Ta på meg.
Føl meg.
Kom nærmere.
Ett skritt nærmere.
Pust på meg.
Jeg blåser nesten bort.
Ta på ryggen min med tre fingre.
Bare tre fingre.
Kryst meg inntil deg.
Tre fingre på ryggen min
Hold øynene fast på meg.
Her og nå.
Alltid.
Kom nærmere.
Lukk øynene, HØR
Jeg vil kjenne på deg.
Ha tre fingre på ditt bryst.
Bare tre fingre.
La de sakte gli nedover.
Ned langs magen.
Ikke se en annen vei.
Sett dine avtrykk i ansiktet mitt.
Som jeg har laget mine.
I Ditt.
Rør ved leppene mine.
Med tre fingre.
Bare tre fingre.
Rut Granli
|
Jenta sitter på berget og steiker
seg på solen.
Hun har vært sittende sånn siden klokka
10 idag, da fikk hun den groteske, grusomme
beskjeden slengt i sitt ansikt.
Ingen mennesker kan komme til jentas
indre. Ingen kan såre en urørt sjel
og skade en livsnyter som henne.
Den eneste som kan komme seg gjennom
hennes ytterste skall er solstrålene
som speiler seg fra saltvannet
på denne glitrende junidag.
Hun tenker tilbake på minnene hun har bevart
inni seg selv. For det er nemlig bare de som får
bo i jenta.
Nei ingen skal få ødelegge denne jenta.
Denne sterke jentungen som har tatt
seg av både far og bror.
Solgt sin kropp til rike maktsyke, kjente
politikere. Ingen skal knekke dette menneskebarn.
Selv om natta nå nærmer seg så sitter hun bare
med sin vesle magre kropp og venter på den neste
voldtekt, som kanske dreper henne såsom de svina
gjorde med hennes mor.
av vanja brudevold
|
Hodet ditt
mellom gardinene
bryter slike mønstre
vi vil ha
skaper
opphisselse
redd
den forbanna nysjerrigheten
blafrer med hodet
bak gardinene
du er
sikkert
ikke der
vinduet er
uansett ikke ditt
- Benedicte Jørgensen | |
|
Viljen og jeg
Viljen og jeg er et underlig par,
den ene gir og den andre tar.
Å eie en vilje er vel og bra, om ikke
vi bruker'n, hva hjelper den da?
Vilje er gave som Gud oss ga,
Han gjorde det for å gjøre oss gla'.
Han ville vi skulle velge selv,
hele dagen fra morgen til kveld.
Jeg sier så ofte jeg vil, jeg vil,
og like ofte jeg får det ei til.
Å krangle med viljen er ikke lett,
profitten er liten, det blir ikke fett.
Viljen er som et lite ror,
det styrer oss mye mer enn vi tror.
Alt du bestemmer med viljen selv,
kan du få oppleve før det blir kveld.
Det lille roret som viljen er,
styrer oss ofte mot det vi har kjær.
Viljen er redskap i Herrens hånd,
med den kan vi knytte og slite av bånd.
Med viljen styrer vi livet vårt,
enten det nå går leit eller godt.
Vi sier så ofte det er ikke greit,
med denne holdningen kan det bli leit.
Med viljen kan du hjelpe en venn,
med godvilje setter du døren på klem.
Hele din vilje kan brukes i da',
hjelper du andre, ja da blir du gla'.
Med viljen styrer du som du vil,
brukes den flittig, da får du det til.
Ta vare på viljen din som en venn,
den hjelper deg gjerne igjen og igjen.
Skulle du tro at din vilje er svak,
så rett deg i ryggen og gjør den litt rak.
Med viljen din fikk du så mye til,
si til deg selv, det er dette jeg vil.
Sier du ofte, det går aldri bra,
hvordan oppnår du seier da?
Si til deg selv, jeg tror at det går,
så skal du se at du seier får.
Negativ holdning gjør livet surt,
bruker du viljen så gjør du no' lurt.
En positiv tanke gjør alltid godt,
enten det nå går lett eller trått.
Kjell Breimyr 15.07.01
|
Livet på skeive
Imellom synet blir det dannet baner
Frykte, hate
Imellom tomheten vokser Intet
Det er plass til glemselen
Det er plass
I en skitten krok
ligger livet på skeive
noen dråper veske i hans sjel
fyller noen øyeblikk en tåre
En liten nerve var nesten våken
På en seng av hakkede hjerter
ligger livet på skeive
det strømmer hav av smerte
Det er ventepause
Kristin Holter
|
|
| ___________________________________________________________
| Vi tar imot korte og lange dikt (men
ikke alt for lange), og med alle slags tema og
innhold. |
|
| |
|
Stien
Stien mot stranden
steinene
vipper mot skrått berg
Jeg binder ikke blomsterkranser
men duften
er tydelig i skumringen
- Underlig
etter generasjoners vaklende vandring
alle møtte havet
trygt
Geir Wigdel
|
|
To dikt av
Heidi Evensen:
HØR.....
Lukk øynene og hør et hjerte som vil slå, et liv som ønsker å bli levd.
En spinkel hånd som vil holde en annens hånd i natt.
To øyne som vil se alt de ikke fikk sett.
En munn som vil si alle de ord som aldri ble sagt.
En tanke som vil deles med andre, et hjerte som vil slå.
Men det er sent, stjernene har kledd himmelen så vakkert, lukket blomstene
for mørket.
Tankene vil forbli stumme, ordene vil forbli usagte, verden vil forbli
usett. Livet er slutt.
Hjertet vil slå, men orker ikke mer.
Hånden er trett den faller til rette på puten.
Det er som i en vakker sommerskog...Fred....Stillhet.... og lys som trenger
mellom bladene.
AFRIKA.
Et lite barn ved en sølete vei.
Øyne fulle av visdom.
Ensomhetens smerte kjenner du bedre enn meg.
Barnet er forsømt og sulten.
Det er ditt barn også.
Men du bare står der og ser på at det lukker øynene
Og ånder ut for siste gang, i glemselens og
Likegyldighetens LAND.
|
Fru Fortuna
Fåfengte er mine utopiske fremstøt
i hennes vaginale avgrunn.
Til ingen nytte er mine ekstatiske triumfer
i hennes fleskete buk!
For se! Straks frukten er plukket,
lar hun den råtne!
Straks målet er nådd,
lar hun det smuldre!
Uansett hvor meget jeg befester lykken,
så bringer HUN meg tilbake i ulykken!
Nils Brozak
|
Rivninger
Dovent ruller de
mot land
klukkende varsomt
som for ikke å skade -
fløyelsmyke
Det stormer
bølgene tar spenntak
skipet seiler ensom
i natten, øde
regnet pisker mot ruten
Et stjerneskudd
nuet
på vei inn i evigheten
rører ved masten
flisen av håp
seiler videre
Lyn og torden flerrer himmelen
treffer oss som piskeslag
river og sliter
alt det trygge
Solen glimter til
Varmer
Gjemmer oss ned i
de myke sanddynene
Akkurat som rullesteinene
blir også vi slipt i kantene
ettersom livet
slår innover oss
Heidi Evensen |
|
Presentasjon av forfatterne:
Elisabeth Lønning
Anders Ravndal
Lars Jensen
Kristin Bachken
Tellef Barøy Vestøl
Egil Moe
Tordis Lunde
Pål Rosseland Tvedt
Mikkel Mowinckel
John Arild Saksenvik
Johann W. Goethe
Lill-Hege Lindegård
Leif Smestad
Pål Sundt
Vidar Nordhaug
Linn Gjerde
T. N. V. Kristoffersen
Astrid-Astrid Kråkmo
Lill K. Storsveen
Johnny Johansen
Cato Lorentz
Annie Krog
Line A. E. Skaar Madsen
Roar Magne Jensen
Nagvik, Nina
Ola Rønningen
Solveig Helen Hansen
Lillian Marie Govasli
Karl-André Tvedt
Truls Dahle
Arne Skripeland
Jan Oskar Hansen
Vanja Brudevold
Wenche Myrvang Kallesten
Mona Thorsen
Gertraud Schubert
Geir Wigdel
Hildegunn Sagvold
Lena Melbøe Johnsen Skaar
Susanne Varming
Isabella Lutz
Rut Beate Granli
Jan-Tore Bjørndal
Heidi Evensen
Lene Gabrielsen
Håvard Førland
Dag B. Rosenberg
Høstkveld
det er så
mye jeg skulle
ha gjordt
men nå er
det for sent
hvert øyeblikk
Vidar Nordhaug
|
Her tar vi imot lesernes egne dikt. Har du et dikt
du har lyst til å få gjengitt, send det pr. e-post. Vi offentliggjør ikke
hva som helst, men legger heller ikke listen for høyt. Kanskje tillater vi
oss å foreslå forbedringer, som i alle fall må godkjennes av
opphavsmannen/kvinnen først.
Vi tar imot korte og lange dikt (men ikke alt for lange), og med
alle slags tema og innhold.
(På grunn av stor pågang, ser vi oss nødt til å be om at ingen sender
mer enn tre dikt til vurdering.)
E-mail adresse:
| Univers
Jeg er
en sirkel.
Hun står
i begynnelsen
og
slutten,
til alt er
ingenting.
Mikkel Mowinckel
|
| En tanke
En tanke er
en gleder.
En tanke er
en dreper.
En tanke er
en leder.
En tanke er
en sviker.
En tanke er
en spekulasjon.
En tanke er
en frustrasjon.
En tanke er
en drøm.
En tanke er
en bønn.
Anders Ravndal |
|
Bøyer meg over vasken
Vann! Trenger vann
Jeg har blitt forrådt
Vannet treffer fjeset mitt
Jeg retter meg opp
Og ser forræderen
I speilet……
Lene Gabrielsen
|
Håvard Førland:
Tre små dikt
Moderne dilemma
Han
er stor i barnehagen
men om kvelden er han liten
krever sitt
av de som diskuterer
hvem som er mest sliten...
Selvberging
Snart trenger vi
Gud
kun til julekveldsprising
vi har jo vår
hellige overbevisning...
Posisjonsprat
Intet språk
er mere utbredt enn
kontanter
ingen diskuterer ordrer
med sersjanter
folk som vet har ømme tær
kjenn ditt publikum og lær
at
det du sier
har sin kraft
fra det du er...
|
Sommergaven til lyrikkelskere:
|
|
|
En unik samling sonetter skrevet av Odd Magne Hansen. Til slutt i boken finnes Goethes berømte
sonetter for første gang samlet på norsk.
Innbundet kr
248,-
hos
Haugen Bok!
|
|
| Skjebnens nakenhet. |
Sitter
stille i ro
og beveger meg
Alle
retninger drar
til hver sin side
tenker
og lurer
på hvor
jeg er på vei
bussen svinger til
venstre...
Jan Henning Buen
|
____________________
|
Nytelse/ytelse?
Våt av
svette,
skal til å lette.
kjenner varmen,
fra nålen i armen.
endelig
fri.
kan ikke telle til ti...
_________________
Jan Henning Buen
|
|
