Like livsglad og utadvendt levende som Franz Kafkas brevvenninne Milena Jesenská, født i Praha 10. august 1896, var, like sprudlende og profesjonelt beregnende utadvendt var Michael Jackson på sin medbrakte gigantscene i samme by nøyaktig 100 år senere. At han privat er like angstfyllt og folkesky som Kafka selv, er vel omtrent det eneste de to herrer har hatt av felles egenskaper. Kafkas samliv med den fra en høyborgerlig stammende familie smellvakre Milena, varte bare i fire dager, men var ifølge rapporter like stormende lykkelig som Jacksons, iallfall sett med Lisa Presleys øyne, var platonisk ulykkelig.

Det er med en bakgrunn av angst og usikkerhet kunst ofte skapes, og Michael viste gjennom sitt to og en halv time lange show at han fortsatt er pop-kunstner i særklasse. Dansetrinnene satt, lyskegrepet glapp, og gutten sendte intenst pekende sine mørke blikk mot publikum.

I begynnelsen av konserten - der han dro fem nye låter fra sitt HIStory-album, så vi faktisk noe av Mick Jagger i Jacksons magre skikkelse og skrinne ansikt. Hans senere Prince-etterligninger ble fulgt av Elvis- og Fred Astair-inspirerte vrikk, veivinger og trinn, alt mens det ungdommelige, og også lett alderdommelige, publikum trofast jublende støttet sitt amerikanske idol.

Nye guder preger Praha. Jackson er desidert en av de største, der han i dagene før konserten meget iøynefallende i enorm utførelse tronte på sokkel med hele byen under seg, der Stalin tidligere ruvet. Men sikkerhetsoppbudet syntes større, og vaktholdet strengere, enn ved noe politikerbesøk under kommunistregimet. 2 500 politi- og sikkerhetsfolk skal ha vært beskjeftiget med vakthold rundt stjernen. Letenska-parken, der konserten fant sted, og hotell Inter-Continental, hvor "Jacko" bodde, var uinntagelige i dagene før konserten. Hele konsertdagen stod en mengde nysgjerrige og glante opp mot hotellvinduene der Jackson holdt til. De så bare fortrukkede gardiner.

Altså måtte de nøye seg med konserten eller statuen. At Jackson manglet 5 meters høyde på å ha kunnet stirre Stalin inn i øynene, antyder vel at denne fordums politiske gud nok var enda viktigere enn dagens pop-gud. I all beskjedenhet nøyer da også Jackson seg med å kalle seg "King Of Pop" på sine veggplakater. Og nøyde seg med å kreve den relativt arme Praha-borger for noe i overkant av 1 000 kroner for å tilbe seg, omregnet til norske forhold.

At Michael først ikke ville bo i Praha, men i München og derfra flys inn til konserten, sier litt om Jacksons "storhet". Grunnen var at det var for få helikopterlandeplasser og avsperrede hotellområder i Tsjekkias hovedstad. Akkurat det har vært et lite problem for byens 1,3 millioner faste beboere.

De fleste av dem fikk imidlertid gratiskonsert kvelden før konserten fant sted. Da vi gikk til sengs i vårt private krypinn, lurte vi på hvorfor utleieren satte på dundrende rock-musikk. At "They Don't Care About Us" kom fra lydprøvene fem kilometer unna, skjønte vi først da vi åpnet vinduet. Slagerne kom også fredagen på rekke og rad.

I byen der det meste av kulturpalasset - kommunistenes stolte praktbyggverk fra 1981 - er omgjort til messehall der kasinoet har fått en sentral plass, og Volkswagen har sine lokaler i deler av 1. etage, og hvor den eneste kulturelle begivenhet for tiden er en sceneoppsetnig av Dracula, sponset av Playboy, florerte gatetilbudet av sexuelle tjenester, Jackson T-skjorter, -plakater og konsertbilletter. Businessen for de Jackson-relaterte tilbudene gikk tregt. Eller hva med en Jackson-billett for 20 kroner, mot 180 kroner i billettluka?

At Jackson møtte president Havel dagen før konserten, og at bildet av de to sammen prydet førstesiden på samtlige tsjekkiske aviser på konsertdagen, illustrerer ytterligere hvordan det politiske, økonomiske og kulturelle liv på få år er vendt 180 grader rundt. Havel uttalte at "Jackson er et verdenskulturfenomen i vår tid, som jeg interesserer meg brennende for".

Den uavbrudt dansende mega-stjernen med trådløs mikrofon, holdt på plass av et nakkestativ, rørte ikke et instrument. Hans personlige utrykksform er gjennom sang og dans, og gjennom fremføring av overveiende egen-komponerte låter, med tekster fra det mest banale til det idealistisk enkle. Hans genialitet ligger i evnen til å vite hva som slår, er effektfullt og superdansbart på diskotek. Gjennom de siste 15 årene har han vist en uomtvistelig evne til fornyelse og å være først - eller overlegent best - med effekter i musikk og videobilder.

Fornyelsen er meget synbar også i ansiktet. Siden albumet "Off The Wall" fra 1979, der Michael hev seg på discobølgen og slo gjennom som voksenartist, har ansiktsoperasjonene vært flere enn plateutgivelsene. Fra å være meget typisk neger av utseende, er han nå forvandlet til forholdsvis typisk hvit. Tragisk nok for klodens amerikanskdominerte samtidige samfunn, er dette en av de avgjørende faktorene bak den overveldende og vedvarende suksessen. Det er jo slik at det vi ser, skal helst ikke være det det er.

Jackson var dog Jackson. Med nesa og all sin ungdommelige ansiktshud på plass, var han i toppform. Hitlåt-katalogen ble presentert på løpende bånd, mens bomber og pophistoriske videobilder (fra Jacksonvideoer) med dundrende lydeffekter ble utløst med ytterste grad av timingspresisjon.

At han også kan fremføre rock, viste Jackson gjennom sin røffe versjon av Beatles' "Come Together". Etter å ha gjort en Jackson Five-slager - ledsdaget av nostalgiske videoklipp - prøvde Michael seg på skuespillerkunst, der han nede i knestående lenge gråt over savnet av sine brødre.

Musikk, lyd, effekter, bilder, bomber, lys, fyrverkeri og sceneopptredenen med en mengde dansere, danner tilsammen et show som av mange vil kalles "The Greatest Show On Earth". I tillegg til Michael, skal 140 mennesker ha vært delaktige i showet der og da. Hva som av musikken og effektene er hermetikk, er i et slikt show forsåvidt uinteressant. Michael, danserne, fyrverkeriet og bombene var i alle fall meget levende.

Musikerne - bortsett fra den meget iøynefallende gitaristinnen, som vel må være i besittelse av verdens mest omfangsrike parykk - måtte nøye seg med plass bakerst på scenen, bak hovedperson, dansere og videofilmende kamerafolk. For 90% av de tilstedeværende 140 000 spilte det som foregikk på scenen mindre rolle - de kunne likevel ikke se det. De som så, var enten 1,95m høye, satt på skuldre eller hadde medbrakt papp-periskop.

Her var en mengde tyskere. Busskaravaner kom fra de fleste store tyske byer. Overaskende mange amerikanere, engelskmenn og -kvinner. Nesten alle sammenpakket som i en stående sardinboks, 150 meter i bredden og 200 meter i lengderetning. Det var varmt å være levende sardin. 100 meter fra scenen kunne man puste, men det var bak lyskastertårnet. 200 meter fra scenekanten kjente man at det egentlig var iskaldt, med nordavind. Det truende regnet holdt seg imidlertid unna.

På det enorme parkeringsplasslignende området var sitteplassene plassert 250 meter fra scenekanten. For dette betalte man ekstra. De øverste sitteplassradene hadde god utsikt med bortimot perfekt lyd.

Til tross for den meget gode lyden, med arrangementer og lydeffekter i all hovedsak som på platene, opplevde man før to timer var passert, en tydelig følelse av monotoni. Til å bære et så langt show, er Jacksons musikalske uttrykk for lite variert.

Åpningsshowet på den nye verdensturneen hadde briljans, men manglet sjel. Bare under "You Are Not Alone" - der publikum virkelig sang så det hørtes - og tidvis under det lange avslutningsnummeret "Heal The World", merket man skikkelig stemning, og et sug mot noe godt, viktig og varmt. Mot en bakgrunn av raskt skiftende bilder av all verdens flagg, på den største av tre videoskjermer, danset barn fra de fleste av jordens folkeslag over scenen. Hånd i hånd dannet de sluttelig et meget farverikt og fornøyd fellesskap.

Etter at "History" ble avsluttet med fyrverkeri, tømtes arenaen for de 140 tusen i løpet av 10 minutter. Vi var fornøyd av det hele, etter å ha opplevd noe som er dobbelt så stort som Kalvøya og Holmenkollen tilsammen.

De tiltenkte konsertene i Tyskland ble avlyst av Jacksons management. Skattetrekket var for høyt. Muligens av frykt for stemmetap, tok politikerne affære, og tilbød særfradrag. Men for sent. Jackson valgte dermed å legge åpningen av sin Europa-turne til Tsjekkia, der den pop- og rock-diggende presidenten Václav Havel regjerer.

At Elvis datter gråtende ved graven har bedt sin far om unnskyldning for sitt ekteskap med denne pop-gutten, om vi skal tro „Bild Zeitung“, er bare en av utallige pikante historier om dette incestrammede supertalentet, som ble verdensberømt bare litt senere enn andre begynner på folkeskolen.

Michael Jackson er med sine 38 år verdens eldste 9-åring. Ironisk nok, er kanskje dette en av årsakene til hans enorme suksess, der han forsøker å appellere til barnet, leken og det dramatiske i oss alle. Etter sin nesten-død i fjor høst, så Michael ut til å være fullgodt restituert.

For noen dager å ha lagt beslag på, og inntatt, den enorme sletten på høyden over byen - Letenska-parken, tilbedt og tiljublet av 140 000, er ingen dårlig start på en verdensomspennende "Redd verden-turne". Tidligere holdt kommunistregimet sine grandiose oppmarsjer her, paven har prekt her, herfra ble den demokratiske revolusjonen i 1989 utropt av en million Prahaborgere.

Om Jacksons politiske budskap, kort uttrykt, "Redd barna og verden, vær gode mot hverandre, ikke forurens, for farverikt fellesskap", kan det sies at det er mer sympatisk enn hva som er kommet fra en del av de som tidligere har inntatt Praha, både de som kom bedt og ubedt. Og kanskje har han bedre påvirkningskraft enn mang en politiker.

At Kafkas brevvenninne døde i Hitlers konsentrasjonsleir Ravensbrück 15. mai 1944, og at Michael Jackson for en tid siden ble reddet på et sykehus i New York, etter et frivillig for lavt inntak av kroppens nødvendige tilskudd av væske og næringsstoffer, sier litt om forskjellen på to personer i to tider, som hver på sitt sett var/er populære, og som begge har gitt andre en del av seg selv.