Se

 

Foto: Katja Piolka

 



Norsk kvinne satser på rockekarriere i Tyskland og resten av verden

På øykafe med Liv Kristine fra Leaves Eyes

Av Odd Magne Hansen, 10. juli 2004

Vi treffer Liv Kristine en solhet sommerettermiddag under et digert bøketre i Slottsparken i Stuttgart. Den svære parken befolkes av nytende borgere i alle aldre. De spaserer, sykler, går på rulleskøyter, spiller badmington, spiser is og drikker forfriskende ting fra flasker og glass. Mange ligger på gresset og leser, andre sitter og holder rundt kjæresten.

 

-Du kommer fra Stavanger, men har bodd flere år i Fellbach her ved Stuttgart. Liker du varmen? spør vi svettende til langt inn i hjerterota.

-Nei, ikke når det blir så varmt som nå. Er litt for hett for en stavangerkropp, sier hun, og ser ut som hun ikke mener det. Det er ikke en svetteperle å se på det usminkede ansiktet.

-Men hvorfor i all verden bor du her? Kjenner du andre norske her?

-Nei, det fins nesten ikke nordmenn her, jeg har ikke kontakt med noen. Men min mann er herfra.

Oj, gift allerede.

-Vi giftet oss for et år siden. Jeg har til og med en liten gutt å ta vare på, å skifte bleier på.

 

Vegetarianer

Vi vandrer på asfalterte gangveier mellom de megakraftige løvtrærne av ulike arter, ukjente for en nordmann. Skyggen gjør godt. Tørsten trenger seg på, og er ikke til å holde i sjakk lenger, da en parkøy byr på en herlig uterestaurantterasse, med vann ved bordene. Store fisker svømmer rolig helt oppe i vannflaten, mellom ender og svaner.


Rockesangerinnen er vegetarianer. Is, kaffe og mineralvann. Jeg sier vi må komme til businessen - og hun er lett å be.

-Musikken?

-Sangen var noe som bare kom, sier hun.

-Bare kom??

-Ja, det var noe som bare kom, helt plutselig. Jeg hadde ingen planer om å bli sangerinne.

Der deiser istallerkenen ned på bordet, og vi mister tråden.

-Åh, den ser flott ut!

 

Flink med de hardbarka gutta

Det gjør hun også, i sine sorte klamotter, som de sier her nede. Men ikke så flott som på bildene på nettsida si. Naturlig til den store gullmedaljen, ikke en sjel vil ta henne for noe annet enn alle de andre som vandrer og sitter rundt her. Og denne gangen har vi gjort hjemmeleksa vår.


-Liv Kristine er helt i orden, ikke noe galt med henne, sier en arbeidskollega fra en spesialskole for skoletrøtte og vanskelig oppdragende ungdommer. Og man kan virkelig tenke seg det finnes hyggeligere og lettere oppgaver her i byen.

-Hun gjør det bra, hun er flink med de hardbarka gutta, forteller han, de ser opp til henne fordi hun er popsangerinne. Hun har et musikkprosjekt på gang på skolen, der de får utfolde seg. Det interesserer dem, så da blir de ikke så problematiske.


Hm, det var da voldsomt til prektighet og arbeidslyst, tenkte vi. Og spør om hvordan hun får tid til alt dette.

-Har studert pedagogikk og germanistikk ved universitet i Stuttgart, sier vårt unge intervjuobjekt, så jeg ville gjerne ha litt praksis etterpå. Og nå har jeg hatt litt pause fra musikken. Rettsak med plateselskapet. De har saksøkt meg.

-Hva behager?

-De ville at jeg skulle synge andre sanger, forela meg sanger jeg ikke ville synge, selv om det ikke stod noe i kontrakten, om at jeg måtte synge de sangene de bestemmer. Men det er harde tider i platebransjen, alle prøver å tjene penger der de kan, og vinner de en rettsak, får de penger i kassa. .

-Vant du?

-Nei.

-Måtte betale erstatning?

-Ja.

-Jeg hadde innspillingspause i flere år. Den første solo-plata mi, Deux ex Machina kom i 1998. Men den er ikke å få tak i lenger, Massacre Records har ikke markedsført den etter at de saksøkte meg.

Massakrerte, tenker vi i vårt stille indre, bak pannas svetteperler, og over armhuler som er blitt rene Niagarafall.

-Men gjelda mi håper jeg å få betalt fra inntektene av den nye plata, Lovelorn. Vi snekret den sammen i fjor høst. Det gikk greit å få ny platekontrakt.

-Snekret? Hvem snekret?

-Bandet og jeg sammen, punk/metallic/goth-bandet Atrocity jobbet sammen med meg om plata, jeg snekret tekster, og fremla ideer til musikken også. Så bygde vi musikkverket ut i fra dette. Leaves' Eyes kaller vi oss sammen.

Hm. Jeg kikker henne i øynene. Sikkert et godt navn, det.

-Når blir du inspirert?

-Rett som det er. Når jeg jobber med ei ny plate, kommer ideene hele tiden. På tog, og trikk, når jeg er ute og kjører. Jeg har alltid med meg en sånn liten opptaker. Ofte når jeg sitter på T-banen, bøyer jeg meg ned under jakka og synger inn melodiideene. Bryr meg ikke om hvis folk kikker litt. Jobb er jo jobb! Så har jeg det, når jeg kommer i studio.

 

Turnelivet

-Satser du stort på musikken?

-Ja, det er hovedjobben min. Jeg liker alt ved denne jobben, både å jobbe i studio, og å være på turne. Video-innspiller og fotoopptak er også artig. Jeg liker til og med å snakke med sånne som deg.

-Hm. Kremt.

-Men den siste plata til Theatre of Tragedy ble litt misforstått av journalister som anmeldte den. Virker som de ikke ønsker at band skal utvikle seg, de vil visst at de skal spille akkurat i samme stilen i årevis. Så de skrev at vi var bedre før.

-Ja, sier vi, de er nok ofte litt konservative, ja. Og satser på at det lønner seg å være enig, for å få henne ut på glattisen...

-Jeg kommer nok til å undervise igjen også, men først etter babypausen og turneen. Liker å turnere, veldig interessant å reise rundt å se hvordan ting er, og virker, i andre land. Da vi var på turne med Theatre of Tragedy i tidligere Øst-Tyskland, så vi hvor store forskjellene er mellom øst og vest i landet. Men vi var ganske populære der. Veldig artig på Theatre-turneen i USA også. Også Rockefeller var en stor opplevelse.


-Hvorfor sluttet du i Theatre of Tragedy?

-Jeg fikk sparken.

-Hvorfor?

-Aner ikke. De bare sendte en mail, med beskjeden.

-Hvem er dine musikalske forbilder?

-Black Sabbath, Ozzy Osburne, Madonna, Björk, Kate Bush, Edith Piaf, Enya, Edvard Grieg, Vivaldi. Har du nok nå? spør hun, men fortsetter likevel automatisk.

-Jeg liker også a-ha, ABBA, Finn Kalvik, Herbert Grönemeier og Aaliyah blant annet..

-Takk det holder. Dette er ikke noen ”Top of the Pops-, Rock-, vise- og classic-liste!”

-Men nå tror jeg jeg må gå, skal på yoga.

Vårt ansiktsuttrykk virker sikkert litt spørrende. Så hun skynder seg å legge til:

-Det er ikke noe mystisk med det, men det er en fin måte å slappe av på, roe seg ned.

-Kommer du til å flytte hjem til Norge, lurer vi inn som et siste spørsmål.

-Nei, har ingen planer om det. Liker meg veldig godt her, sier Norges gothrockhåp i Syd-Tyskland, og smiler farvel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 


Tilbake til


Leaves' Eyes arrestert utenfor Moulin Rouge i Paris

Etter en konsert på La Lovomotive i Paris, nabolokalet til Moulin Rouge, den 28.11.04, ble tre bandmedlemmer og en tysk journalist tatt med på kammeret.

Etter fire ubehagelige timer var de atter frie menn. Bandet melder selv at de ble arrestert uten grunn, og at politiet oppførte seg meget uhøflig, og sogar lettere skadet bandets meget langhårede programmerer Alexander Krull.


12. februar 2005:

Liv Kristine Grammy-nominert

Frokostkaffen hoppa i taket da vi så avisa: Vi scanna inn ordene Liv Kristine - og kort etterpå Grammy-awards!!!!

Vel, utdelinga er først natt til mandag, men kvinnen er nominert!

For en duett med Dani Filth og bandet Cradle of Filth. Liv Kristine fyller 28 på mandag, så en Grammy hadde jo passet bra da, skriver vår tyske avis.


14. februar 2005:
Motorhead tok seieren i kategorien "Best metal Performance". No Grammy for Liv Kristine og Cradle of Filth, mao.