London 07.07.05 - 09.07.05 Dikt av Rigmor Haga

07.07.05

1. Evakuer

Gule vester peker
evakuer nå, evakuer, nå
evakuer
evakuer
evakuer
de evakuerer oss
nå.

Tramper opp rulletrappene
i flokk, slår irritert i-poden av
en mann med stokk spør
hva som skjer, ingen svarer
ingen ser oss
i øynene

klokken er fem over ni


2. Hva skjer?

Ryktene spres
raskere enn media;
uniformerte menn i gaten sier sitt

Power surge my ass.


3. Switchboard - hvor er Janet?

- Vi får ikke tak i Janet. Har du hørt noe?
- Nei, men jeg skal ringe søsteren så snart jeg kan, bare et
øyeblikk, hallo?

- Lever moren til Paris? Kan noen komme og hente ham?
- Moren til Paris dro for en time siden, men har problemer med
å komme seg rundt Kings Cross. Hallo?

- Kan du bestille en taxi?
- Nei, dessverre. Vi har fått beskjed om å bli i bygget. Taxiene har
 andre ting fore i dag, god morgen, kan jeg hjelpe?

- Fikk du fatt i søsteren til Janet?-
- Nei, jeg har ikke klart å ringe ut enda. Ja, hallo?

- Hei, er mamma der?
- Hva heter mammaen din?
- Janet.
- Vi holder på å ringe henne
- Kan du si at hun må komme hjem?
- Vi kan ikke forlate bygningen, så det kommer an på hvor hun er.
- Hvor er mamma?
- Vi prøver å finne ut av det. Ikke få panikk. Vær så snill… jeg gjør
hva jeg kan. Hvor er du nå?

- Hey det er flere telefoner som ringer, køen er stor!
- Det er datteren til Janet!

Sammenbrudd. Ikke nå.
Nei.
Ikke nå!

- Ja hallo, hvordan kan jeg hjelpe deg?


4. Lillesøster

Jeg skulle være fire år igjen
da livet handlet om sjøstjerner på stranden
hundevalper og eventyr
og ord som

tsunami
sult og
bomber

var begreper like langt borte
som stjernene.

Jeg skulle være fire år igjen
da støttende skuldre aldri var langt unna og alt
ambulansene gjorde
var å lage morsomme lyder.


5. Pub

Vi trenger en drink
tror jeg, en halvliter
og en til

vi ble advart mot å drikke
men hvilke valg har vi

i taushet
skylder vi ned med portvin, mens tallene går
oppover

etterpå
drypper ordene, ubegripelige
usammenhengende, helt sikkert,
jeg husker ikke lenger hva jeg har sagt;
noe om at sjokket ikke kommer mens det
tydeligvis er der og jeg syntes en smule
synd på ham jeg snakker med.


6. Drømmer

Evakuering
Evakuering
Evakuering

Og så smeller det. Det verste er
at når jeg våkner
har det fortsatt skjedd.


08.07.05

7. Reaksjon

Bleik, sier han,
ser dopet ut, sier han,
helvete som du skjelver
sier han og kjøper
gin

og jeg er klar
til å bryte sammen; det er bare et spørsmål
om når jeg er
alene


8. Store jenter gråter ikke

I alle fall ikke på toget
blant bilder av savnede, krøpet inn
mot vinduet i strutselogikk


9. De sier det var vel fortjent

Eksplosiv tomhet
og jeg finner ikke ord til å fylle
de tomme setene på toget

alt jeg sier er klisje
alt jeg hører
er klisje
og et skrik fra eller til
gjør ingen forskjell

etter 23 ambulanser mistet jeg
tellingen - sirenene uler fortsatt
lik graves opp
fra stasjonen jeg går til
hver dag og stemmen
som ba meg evakuere
skjærer enda i ørene.

Mamma
de sier vi skal snakke om det, men
jeg flyter over, kroppen for liten
til å holde det hele sammen og ordene
forlater meg

ett etter ett etter ett

så selv ikke klisjeene
kan bli uttrykt


10. Hvor er du nå?

Det er nå jeg trenger deg.

Nå når stillheten mellom sirenene skjærer i ørene
og jeg ikke lenger vet hva som
er virkelig

armene eller
stemmen din
bare ikke for sympatisk så jeg knekker

byen holder pusten
flagg på halv stang
og enda graver de opp
døde

Jeg savner Ravi
har ikke hørt fra Ravi

og forskjellen på
oss og
meg

er større enn noensinne


09.07.05

11. Jævler

Enda graver de opp
lik fra tunneller på kanten til ras

fortellinger
om kroppsdeler, blod
og rotter

på tv ler de
snakker om været og big brother.