Som var hele nasjonen på ferie i eget land. Prisene gikk ned.
_______________________________________________________________
Løssluppen forvirring på første forretningsdag etter
Euro-innføringen i Tyskland
Av Odd Magne Hansen
2. januar 2002
-Hvordan går det med Euroen? spurte vi damen
bak disken i bakeriet på hjørnet.
-Naja, det er en del forvirring, svarte hun med et hyggelig smil.-Hvordan
går det med Euroen? spurte vi slakteren bak kniven i slakteriet i 1. etasje.
-Naja, sådær, de fleste har bare Mark, sa han lett oppgitt. -Og går du til
banken på hjørnet, så er det bare en i kassa! sa han, og ristet på hodet. Og
sannelig min hatt, det er i øyeblikket en opplevelse å bruke penger. Som om
hele nasjonen er på ferie, samtidig, i eget land, og butikkbetjeningen også.
Folk snakker med hverandre, snakker med betjeningen, som for hver eneste kunde
må stille samme spørsmål: -Betaler
du med Mark eller Euro?
-Vet ikke, kommer an på hvor mye det blir, svarte vi, som hadde litt av hvert i
pungen.
Det ble 1,80 Euro. Vi la de myntene vi hadde, i hånda hennes. Noen av hver
sort. Hun telte, og svarte.
-Ja, det stemmer. Det er greitt. Men ikke vet vi hvor mye vi betalte - det er et
styr! Bankene låser kundene
inne!
I den lille bankfilialen på hjørnet var "helvete" løs. Vi
undret oss over at folk stod på fortauet, og gikk inn samtidig alle sammen, da
det ble åpnet. Hæ? Filialen skulle jo vært åpen lenge allerede. Vi kikket
inn. Fullt. Ei vaktdame med bankskilt på brystet stod i døråpningen. Da
gruppen var gått inn, gikk hun ut, og låste døra utenfra med nøkkel! Kundene
var innelåst i banken!
-Hvorfor låser dere kundene inne, er dere redd for røvere, spurte vi lett
fleipende.
-Es ist viel los heute, svarte hun litt unnskyldende. Altså, vi forstod det
slik, at det var nok et sikkerhetstiltak, slik at ingen skulle få stikke av med
den enorme summen av kontanter som befant seg i lokalet, Mark som alle ville
avgi, og Euro som ventet på stadig tilstrømmende nye kunder. Inne
i banken var det et yrende liv. Begge kassene var dog betjent, og i tillegg gikk
en bankkasserer direkte ut i køen, og betjente folk på siden av kassadisken. Plutselig
kom først en av den kvinnelige betjeningen småløpende ut fra bak kassadisken,
og inn mellom kundene, tvers gjennom køen, med en stor metallboks i hendene,
smilende. Så ei til. Gjett om de boksene var fyllt av gamle mark? De var
det nok man skulle røsket til seg og løpt avsted med! Av
nostalgiske grunner ville vi ikke kvitte oss med all marken ennå. Egentlig er
den jo gyldig i to måneder til. Kan du veksle denne hundrelappen, slik at jeg
får 50 Mark tilbake, og resten i Euro, spurte vi, da kassereren kom inn til oss
fra siden, der vi stod i køen.
-Nei, det går nok ikke, sa han. -Vi har ikke D-mark, vi har bare Euro. Det var
selvfølgelig bare løgn - var det noe han hadde, så var det mark. Folk kom med
plastikkposer med mynter. Men - de hadde ikke lov til å gi dem ut. Markedet
skal renses for D-Mark så fort som mulig, selv om den gjelder som
betalingsmiddel frem til 1. mars. På veggen stod et skilt: "De som vil
veksle mer enn 20 000 Mark (85 000 kr) i kontanter, bes henvende seg direkte til
representanten som står ute blant kundene og passer på at alt går som det
skal." Akkurat det hadde vi ikke noe behov for. Selv om damen var vakker nok. Etter
endt ærend ble hver og en dirigert gjennom halve banklokalet, foran og bak
disker, og ledet ut bakveien. Prisene
er satt ned!
I billigsuper'n på hjørnet, Lidl, går det fortsatt bare å løse
trillevognende fra kjettingen med D-Mark mynter. Og kassedama (ei hyggelig
islamist med hodetørkle) satt med ei bøtte mynter foran seg, inndelt med rom
for alle de forskjellige myntene. Men hun hadde problemer med å få tak i dem.
Hun kunne ikke snu hele bøtta på hodet, heller.
Forresten, det meste var blitt billigere i hyllene! De hadde avrundet ned på
alle varer. Det er jo slik i Tyskland at 9-tallssyken er nesten 100% utbredt, du
skal lete meget lenge for å finne en pris som ikke ender på 9. Og siden 1 Euro
er 1.95583 Mark, og det egentlig er forbudt å forhøye prisene pga.
Euro-innføringen, ser nesten alle priser meget rare ut i dag. 1,54 Euro, 5,11
Euro osv. På Lidl skinte en
vakker skog av rød/orange lapper. På de stod det "Billiger". 1,54 og
5,11 var strøket over, og ny billigere pris var 1,49 og 4,99.
Horene i Hamburg er blitt
dyrere
Til slutt tar vi med ei melding fra Bild Zeitung: Horene i Hamburg har i dag
øket prisen. Fra 100 DM til 60 Euro.
Økt omsetning i butikkene
Det meldes ellers at omsetningen i butikkene har vært vesentlig høyere enn
normalt for 2. januar. Folk syns det er litt mer spennende og litt mer gøy å
handle for tiden.
|