Jeg syns jeg hører stemmer, men ingen er å se
Jeg føler meg helt utbrent, mitt indre står opp ned
Jeg gikk til kirken søndag, og hun satt der
Vel, jeg elsker henne som hun stadig stod meg nær
Gud vet jeg er, jeg er tung til sinns
Er nesten som, nesten som jeg ikke fins
Som er jeg hundre mil avsted mot evig sne.
Stolthetsmurer bygges høyt og vidt,
Stenger der det før var temlig fritt
Det er en trist ting å se skjønnhet forgå
Men tristere å føle hjerter snu og gå
Et blikk på deg, og jeg taper kontroll,
som om universet spiser av mitt skjold
Som er jeg hundre mil avsted mot evig sne.
Jeg traff for mye folk, og mange har jeg glemt
Jeg trodde en og annen var min venn,
det har ikke stemt
Vel, min vei er steinhard, rundt den ligger myr
Og over meg skyer med blod fra dyr
Jeg fant mitt liv, jeg fant min viv i deg
Men snart fant du en bedre vei
Selv er jeg hundre mil avsted mot evig sne.
Jeg er hundre mil avsted mot evig sne.
Vinden der i Stavanger skar meg som en sag
Virkligheten har alltid hatt for mange lag
Fins ting som varer lenger enn man tror
Og noen som bare gror og gror
Det er deg og deg alene som rir mitt sinn
Er tungt å gløtte ut, og neppe ser du inn
Som er jeg hundre mil avsted mot evig sne.
Jeg skaffer kjøtt til grillen, lagrer drikke på en tank
Det er whiskey på mitt bord, jeg har penger i en bank
Jeg prøvde å beskytte, fordi jeg elsket deg
Jeg husker for evig den gleden vi fant på vår vei
Men ser jeg deg nå, da skjelver brått mine ben
Du aner intet om mine indre mén.
Som er jeg hundre mil avsted mot evig sne.
Jeg er hundre mil avsted mot evig sne.