Die Braut:

Goethe og hans kone i kinoformat

Regissøren Egon Günther rir på jubileumsbølgen

Kino Lupe, Stuttgart, 19. juni 1999
Av Odd Magne Hansen

Det braker nesten direkte løs mellom laknene. Og Goethe er ikke snau. Han går rett på gamlekjæresten Charlotte von Stein i trappa, mens kommende kone naken sover ut elskovsrusen på rommet innenfor.

Dette er en av de tidlige scenene, og en av de sene, er da selveste Napoleon kommer på ubedt besøk. Da har den da, ca. 18 år senere, meget snart blivende (og historiens eneste) Goethe-kone nettopp rappa til et anselig antall av Napoleons soldater, som trengte seg med spisse bajonetter helt inn på soverommet til dikteren og teaterdirektøren Goethe. Soldatene trakk seg forfjamset og slagne ned trappa, der dog plutselig keiseren selv dukker opp. Da gikk damen ned i ærbødig knestående.

Hva vi med denne innledningen vil si, er: Er du i Tyskland, sky enhver kinosal med "Die Braut" prangende på reklameplakater. Du vil angre ethvert besøk.

Skal man filme en 200 år gammel historie, basert på datidens fragmenterte etterblivne skrevne ord, må man nødvendigvis selv dikte. Bare så synd at manusforfatteren her dikter så dårlig! Filmatisk sett er filmen heller middelmådig, og lyden er, sett i dagens medieverdens målestokk, også noe "sprø" fra en del av de relativt få hovedaktørenes munner.

Er du ikke Goethe-kjenner, faller også enkeltscenene fra hverandre, og du aner ikke hva en del av personene har å gjøre med historien - ja, for man prøver vel å fortelle en historie? Naja, det skjønner man dog - dette utgir seg for å være historien om Goethes kone. Hun er helten, han nærmest halv-skurken.

Vel var ikke verden ideell på de tider heller, men fri og bevare oss (om vi da hadde levd) om ikke skuespillerne på teatret i Weimar hadde prestert mer troverdige rolletolkninger enn dette! Klossete dialoger, lite troverdige rolleskikkelser, og en del tilskikkelser som i følge litteraturen beviselig ikke stemmer med virkeligheten. Filmen er en eneste lang surfing på hovedrolleinnehaver Veronica Ferres skjønnhet, skuespillerkunst og popularitet i Tyskland. Dessverre for filmmakerne, ser det ikke ut til å lykkes. Filmen har fått en lunken mottagelse, og i halvmillionbyen Stuttgart går den i langtfra fullsatt sal, med plass til 42 tilskuere...

Filmen blir kjedelig, utroverdig, og pinlig langdryg i forsøkene på å koke suppe på to spikre om og om igjen. Det eneste som kan få litt fart i en kinogjengers indre sanseorganer, er de avsluttende scenene der Goethe-konen ligger døende, mens Goethe selv, tre rom og flere lysår unna - som det sies -, ikke trer inn og besøker kona på dødsleiet. Den historien skal ha elementer av sannhet i seg, men hva som da foregikk i dikterhjernen, og hvorfor, skal vi la være å gjøre oss til dommer over, men noe merkelig høres det vel ut...

Veronica Ferres er filmens eneste rolleinnehaver som leverer en anstendig skuespillerprestasjon. Herbert Knaup, som Goethe selv, går garantert ikke over i historien som noen stor tolker av Goetherollen på bakgrunn av denne filmen! Men han kan med all grunn skyve mye av skylda på manusforfatter og regissør.

Når det gjelder Naoleons-historien, mener vi å ha belegg for at den ikke utspant seg som filmet. Her kan vi bl. a. vise til Goethes egne notaer fra møtet med Napoleon.

Og slik som Goethe går frem når han sjekker kvinner...! Her er det ikke mye romantikk, kun et blikk, og rett på. Nærmest voldtekt. Nå skal man være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner om en dikters personlighet ut fra deler av hans verk, men jammen har vi vondt for å forestille oss den ærverdige mannen på denne måten... Blant annet gir hans utallige dikt en ganske annen fremstilling av kjærligheten, romantisk, mann... Men langt fra problemfri.

Johann Wolfgang von Goethes kone hette Christiane Vulpius, og de hadde en sønn sammen, født lenge før giftermålet, som fant sted atten år etter at de begynte å elske hverandre - uten andre tilstede enn prest, sønn og bryllupsvitne. Hun beskrives i litteraturen som en livsglad, frodig og varm kvinne, men kom fra enkle kår. Men som Goethe selv sa: Det er ikke en kvinnes intelligens en mann forelsker seg i, det er noe langt mer levende...

Vi gir filmen terningkast 0. (Den ble faktisk stående på høykant).
Konsert med Schuberts Goethe-komposisjoner
Tilbake til
Goethe
on line

 Les Goethes egne notater fra møte med Napoleon ! 

Fra Goethe på norsk

(Johann Wolfgang von Goethe: Dikt. Med etterord om Goethes liv.)

Diktutdrag

Anmeldelser

Originaltekster

Hvem var Goethe?

Forlagsinfo

Goethe-bøker på norsk

Konsertstoff:

Bob Dylan

Neil Young

Michael Jackson

Prince - The Artist

B. B. King

James Brown

Jonas Fjeld på Rockefeller

Bob Dylan i der Alten Oper i Frankfurt

Marianne Faithful

The Temptations

The Supremes

Peter Maffay - Tysklands Bruce Springsteen

Fryd deg også over:

Beckenbauer med Goethe-dikt på CD- Rom?

Fotballkulturdebatt

Tidenes norske alpinister

Cold Irons Bound

Villsvinjakt

EURO innført!

Svalbardposten

Sitater

Baksiden

Karnevalet i Stuttgart

Skiekspedisjon over de syd-tyske marker

Jan Åge Fjørtoft og Tore Pedersen i Frankfurt

Texte auf Deutsch

Odd Magne Hansens hjemmeside


Synspunkter?

E-mail til Odd Magne Hansen

Til toppen

Home

All tekst: ©Brage Forlag