______________________________________________________________

EU har problemer med utenlandsk arbeidskraft
_____________________________________________________________

(12. des. -96)

Mens de fleste EU-landene tilpasser sin økonomiske politikk for å nå Maastricht-kriteriene, og til en viss grad har suksess med anstrengelsene, øker i mange EU-land misnøyen på arbeidsmarkedet, og i flere land er også bønder og fiskere lite fornøyd med sine vilkår. I Hellas har siden slutten av november bønder med ti tusen traktorer blokkert hovedveier og jernbanelinjer. Frankrike rammes av et utall lovlige og ulovlige streiker, aksjoner og blokader. Tyskland opplever med 4 millioner arbeidsløse den største arbeidsløsheten etter krigen. Misnøyen med EU har vært stigende i Østerrike, Finland, England og Sverige. Svært mange EU-land har en langt høyere arbeidsledighet enn Norge.

Når man skal lete etter årsaker til problemene, vil det være for enkelt å skylde utelukkende på en eller et par faktorer. Selve det økonomiske systemet med friest mulig verdenshandel, og en kapitalisme med relativt få lovregulerte restriksjoner, vil imidlertid kunne bli satt på tiltalebenken av økende masser i en mer og mer misfornøyd befolkning.

EU's største problem er størrelsen. EU er stort, og forskjellene enda større. En harmonisk enhet, slik det på politisk overflatehold - med et lite unntak for England - ofte fremstilles som, er EU langt fra.

Forskjellene i levestandard mellom EU's land og regioner er enorme. En toppleder i Tyskland har ytterst lite til felles med en fattig portugiser, greker, syd-italiener eller arbeidsløs øst-tysker. Eller en uteligger i en tysk storby - en voksende gruppe. Det er ikke bare lønns- og formuesforskjellene som er gigantiske, de lever i hver sine verdener med liten innlevelsesevne i de andres.

At den rådende utgaven av kapitalismen skal dra alle (les de fleste, "de som vil noe") til økt velstand, er i dagens verden en utopisk drøm. Til det er det langt for mange lutfattige arbeidstakere i den tredje verden som mer enn gjerne gjør "våre" jobber - til en brøkdel av betalingen. Der eller her. Om enkel frihandelsteori skulle stemme, at økt konkurranse, økende mobilitet av kapital, arbeidskraft og varer, samt avregulering av arbeidsmarkedets lover og restriksjoner, gir økt likhet i lønninger og priser, gir det i dagens situasjon, om noe - for arbeidstakerne økt likhet på et lavere lønnsnivå. Uten at prisene synker tilsvarende. I økende konkurranse blir det viktigere at topplederne er dyktige - de får ofte økte lønninger.

Berlin omtales for tiden som Europas største byggeplass. Den økende aktiviteten har ikke ført til lavere arbeidsledighet, fordi mange av byggekontraktene har gått til entrepenører fra de fattige deler av EU. Særlig har Portugal fått vesentlige kontrakter. Arbeiderne flys inn fra hjemlandet, og kan bo i årevis i egne brakkebyer, jobbe 12 timers dag, og knapt se en tysker. De jobber kanskje til en fjerdedel av tysk tarifflønn, og offisielt bare 8 timer om dagen. Mat og losji er inkludert i lønna, noe som gjør kontroll av timeprisen vanskelig. Med opptil 20% arbeidsledige i fattige Portugal, er det likevel en drøm for portugisere å få jobbe i Tyskland noen år.

Portugal, på sin side, er en gammel kolonimakt som nå må betale prisen for utbyttingen i form av innvasjon av afrikanere på økonomisk null-nivå på jakt etter arbeid. Afrikanere tar arbeid fra portugiserne, portugiserne tar arbeid fra tyskerne. Men hvem skal tyskerne ta arbeid fra?

De mange advarselsstreikene som fôr som en farsott gjennom Tyskland i høst, fordi Bundestag vedtok en ny lov om adgang til å innføre karensdager, (en eller flere dager uten lønn i begynnelsen av en sykdomsperiode), har satt fagforeningene i beredskapsmobiliseringstilstand i hele Tyskland. Det fryktes at dette er en av de første av mange kommende tiltak for å nedbygge velferdsstaten. Mange bedrifter bedrer resultatene fra i fjor, mange sier opp medarbeidere, og velferdsstatens goder reduseres. De offentlige alderspensjonsfondene trues av konkurs. Lederen for arbeidsmarkedsetaten, Jagoda, har spådd en stigning til 4,5 millioner ledige allerede i februar. Mange tyskere synes mye ikke stemmmer lenger.

Når ting forverres, strides folk hardere. Flere og flere mener at å sende utenlandske arbeidstakere og sosialytelsestagere hjem, vil være en god - og den eneste - løsningen. Særlig er mer enn 4 millioner tyrkiske innvandrere ønsket til varmere breddegrader. Og nå også portugisere. Tyskerne vil mao. ta arbeid fra tyrkere og portugisere - på egen jord. Den rådende stemningen blant politikere i dagens Tyskland er slett ikke fremmedfiendtlig, men ved en eventuell ytterligere omfattende forsemring av levekårene for store deler av befolkningen, kan det bli hett den dagen det måtte dukke opp en intelligent argumenterende politisk lederskikkelse som vil fange opp og utnytte denne tildels skjulte, men latente stemningen. En superutgave av Carl I. Hagen vil kunne bringe liv i hjernecellene til mange. I en fredelig by som Stuttgart er hver 3. skole-elev ikke-tysk.

At arbeidstakere fra fattige land arbeider side ved side med tyskere, til langt lavere lønn, gjør at de føler seg utnyttet. En eldre portugiser som i årevis har arbeidet i Tyskland - uten å være blitt synderlig rikere enn sine hjemmeværende landsmenn, la ikke skjul på sin forbitrelse da han ble intervjuet på tysk fjernsyn (Südwest 3): "Reis ikke til Tyskland for å arbeide, la tyskerne hente sine slaver direkte fra Afrika!"

Hvis en friere verdenshandel, og et friere kapital- og arbeidsmarked skal skaffe økt likhet på verdensbasis, vil det i alle fall for middelklassen i den rike del av Europa bety likhet på et lavere økonomisk nivå. Hva som vil skje den dagen mange nok måtte føle dette sterkt nok på pungen, kan leses i fremtidens historiebøker.



PS 15. des. 1998:

I løpet av de to årene som er gått siden artikkelen ble skrevet, har mye skjedd. Sosialdemokratene har vunnet valg i England og Tyskland. Arbeidsledigheten i Tyskland steg ytterligere, til 4,8 millioner på det meste, men har det siste drøye halve året vist en konstant, lav nedgang. På EU's toppmøte i helgen 11. - 13. desember -98, ble bekjempelse av arbeidsløsheten satt opp som viktigste mål i hele EU i tiden fremover. Tyskland, som første halvår 1999 har lederstolen i EU's ministerråd, fikk i oppgave å utarbeide en europeisk (les EUsk) sysselsettingsavtale.

Den planlagte avskaffelsen av den tollfrie ordningen med sprit, vin, sjokolade, smykker, tobakk o.a., på fly og båter, mellom EU's medlemsstater, ble derimot utsatt på ikke fastsatt tid...

PS 21. april 1999, kl. 10.00:

Og nå har vi krig...


PS 21. april 1999, kl. 14.00:

I dag leser vi i Stuttgarter Zeitung at Carl Bildt skal ha uttalt at "EU's statsjefer brukte mer tid på Duty-free-Handel, enn på spørsmålet om krig og fred på Balkan" under EU-toppmøtet tidligere i år.


Johann Wolfgang von Goethes hjemmeside

Odd Magne Hansens hjemmeside

Tysklandsiden

Home


All tekst: ©Brage Forlag