Torsdag 30.09.2010
Nå i kveld, nettopp nå, kom jeg til døra der jeg bor. Ei nabodame kom ut i full fart. Skal du ut, spurte jeg.
-Ja, jeg skal til demonstrasjonen, sa hun, og gikk videre, min mann og jeg bytter på, han kom akkurat hjem, nå er det min tur, sa hun lynraskt.
-Derfra kommer jeg nå, sa jeg.
-Fra Stuttgart 21?
-Ja, sa jeg, og hun løp bortover gangveien.
Fredag 1.10.2010
Jeg møtte nabodama igjen i dag kl. 17, da jeg kom tilbake fra kafe. Hun kom med småbarna, den største i sportsvogn, den minste på armen.
-Nå drar vi til demonstrasjonen, sa hun. Min mann kommer også.
Vi prata ivrig om demonstrasjonene.
-Jammen blitt stort, sa jeg, kommer veldig mye folk.
-Ja, sa hun, Müller var der i går også, og Rahn, ja og Herr Schön. De drar dit nesten alle fra nabolaget, sa hun begeistret.
-Hva? Jøss, er det virkelig sant? spurte jeg.
Det er folk som jeg aldri kunne tenkt meg gikk på demonstrasjon, fra 40 til rundt 55 år gamle. Jeg fortalte henne at jeg skal ned til stordemonstrasjonen kl. 19 i Slottsparken.
Det er mye stillere enn vanlig da jeg halv sju går gjennom boligområdet. Nesten noe spøkelsesaktig. Da jeg nærmer meg Slottsparken, er folkevandringen ikke til å overse.
-100 skadde i natt
Tekst-TV meldte om ca 100 skadde i natt også, da de gikk løs på trærne. Disse i tillegg til de tre-fire hundre skadde rundt middagstider på torsdag.
En enorm menneskemengde fyller parken rundt talerscenen. Etter hvert vil det vise seg at det kommer minst ti talere fra motstandsbevegelsen mot Stuttgart 21. Noen bruker vel harde ord rettet mot de ansvarlige politikerne. Men det som er påfallende, er at de ansvarlige for utbygginga fremsier andre fakta om hendelsene enn motstanderne.
-Det hersker en nyhetsblokade, sier en mann fra talerstolen. Det er ting som ikke skal ut i media, sier han, og hevder at ei eldre dame som ramlet i mengden under det første slaget på torsdag døde i ambulansen på vei til sykehuset. Som nøytral vet man ikke hva man skal tro. Ingen medier har meldt dette. Det er nesten som i krig, folk tror på hverandre, fra munn til munn, mer enn på de offisielle meldingene.
-Politimann desertert
Neste melding fra samme mann: Den første politibetjenten har desertert! Etter slaget på torsdag, der det tyskerne kaller for Schlägertruppe, altså slagtropp, fra andre Bundesland gikk løs på pensjonister og barn, vrengte han av seg uniformen og gikk. Sa opp på stedet.
To personer står i fare for å miste synet på minst ett øye, pga. skader da de ble truffet av vannkanonskudd. Dette er ting som kommer fra scenen. Folk piper og jubler, avhengig av om meldingene er positive eller negative for motstanderne.
Man får nesten et inntrykk av at det hersker krig. Ser ruinene av den revne Nordfløyen av Hauptbahnhof, ser sperrede gater, enorme politistyrker med pansrede vannkanonkjøretøyer og digre hjelmer og beskyttelse rundt hele kroppen, med revolvere og køller, de ser ut som filmfigurer fra idiotiske filmer fra Hollywood. Digre, svarte leggbeskyttere som går til over knærne, utenpå støvlene. Visir.
Folket, dvs. de av folket som er motstandere og sympatisører av motstanderne, kommer nær hverandre. Alle snakker med alle. Folk som vanligvis ikke snakker med fremmede. Nyheter blir spredt fra munn til munn, de offisielle meldingene blir lest og registrert, men man tror mer på mannen eller kvinnen ved siden av seg, enn på media. Mange av dem var selv tilstede under storslaget og forteller, forteller. De sier alle det samme: De demonstrete fredelig, og ble plutselig voldsomt angrepet av slagtroppene, før de hadde sjans til å rømme.
-Mappus weg! Mappus weg!
Slagord kommer fra talerstedet. Publikum stemmer unisont i.
-Mappus weg! Mappus weg! Mappus weg! Og en rekke andre. Mappus er statsministeren i delstaten Baden-Württemberg.
Etter nesten to timer med taler har publikum fått nok av ord. De vil gå! I det planlagte og godkjente demonstasjonstoget.
-Vi greier ikke å telle folka i parken, i mørket mellom trærne, sies det fra scenen, men vi antar at det må være over 100 000 tusen her, sier han til voldsom jubel. De er ferdige. Da trenger en gamling seg opp på talerscenen. De prøver å holde ham igjen, overtale ham til å la være. Han er tydeligvis ikke på talerlista. De er antagelig redde for at han skal si noe upassende, de kjenner ham tydeligvis ikke. Men han gir seg ikke, publikum har for lengst sett ham, de ansvarlige er nok redde for at det skal se arrogant ut å avvise en gammel mann med makt.
-Det døde et menneske her i går, sier han i mikrofonen. Jeg vil at vi skal vise den avdøde kvinnen respekt. Jeg fordrer et minutts stillhet.
Det skjer. Helt utrolig. Den inntil for sekunder siden utålmodige og livlige menneskemassen blir helt stille. I mer enn ett minutt. Den gamle står med senket hode bak mikrofonen.
Etterpå går mesteparten av folket en runde i byen, i en planlagt rute og demonstrerer, før en betydelig del av dem en drøy time senere er tilbake i parken, der det er folkemusikk.
Mandag 4. oktober 2010
Den tradisjonenelle mandagsdemonstrasjonen finner sted. Fredelig. Arrangøren sier opptil 55 000 var tilstede, politiet sier 25 000.
Det har vært meldt de siste dagene at Mappus virkelig vakler. Han får hard medfart i media for sin militante frenmgangsmåte, særlig under det første slaget, en fremgangsmåte nesten alle mener var unødvendig hard og brutal.
Det meldes i dag at sjefen for Deustche Bahn AG er truet på livet, og har politivakt døgnet rundt.
Avisene i Stuttgart er fulle av Stuttgart 21 hver dag. Den seriøse og konservativ-liberale Stuttgarter Zeitung hadde 5 helsider på fredag, sider som har det gamle Aftenposten-formatet. Masse lesestoff. Det er tydelig at de over natten har vridd dekningen sin. Tidligere var deres linje et klart ja til prosjektet. Men på alle fem sidene på fredag skinte det gjennom at de hadde svingt, de var kritiske til den hardhendte framgangsmåten, og mellom linjene var å lese at de støtter demonstrantene.
Og - det er ikke bare Stuttgart 21-prosjektet dette handler om. Gjennom mange år har avstanden mellom rike og fattige økt i Tyskland, banksjefer og ledere har enorme inntekter og kjører bankene i bånn, mens skattebetalerne betaler. Folket har so langsam die Schnause voll. Og nå koker det over i Stuttgart.
Fakta:
Stuttgart 21 er et gigantprosjekt med byggetid på mer enn ti år. Man skal bygge underjordisk Hauptbahnhof, og få gjennomsgangstogtrafikk under byen. Til nå er stasjonen slik som gamle Østbanen i Oslo: Togene må "rygge" ut igjen, altså føreren må bytte førerhus, gå fra fra den ene enden til den andre av toget, før han kan kjøre videre. Slik det også er i Kristiansand. Tallet 21 står for det 21. århundre.
(Av Odd Magne Hansen, 04.10.2010)
|
