Nå i kveld, nettopp nå, kom jeg til døra der jeg bor. Ei nabodame kom ut i full fart.
-Skal du ut, spurte jeg, og så forbauset på henne.
-Ja, jeg skal til demonstrasjonen, sa hun, og gikk videre, min mann og jeg bytter på, han kom akkurat hjem, nå er det min tur, sa hun lynraskt. Jøss. Hadde aldri trodd de er folk som går på demonstrasjoner. De virker veltilpassede, og har barn på ett og tre år.
-Derfra kommer jeg nå, sa jeg.
-Fra Stuttgart 21?
-Ja, sa jeg, og hun løp bortover gangveien. Det hastet.
Det er slik det er: Halve Stuttgart er på beina - døgnet rundt. Det er innkalt enorme politistyrker fra hele Baden-Württemberg, og i tillegg fra Bayern, Reinland-Pfalz og Hessen.
Fra i kveld klokka 24.00 har anleggsfirmaene lov til å felle 282 av de eldgamle trærne i Slottsparken, i et 10 millarder Euro-prosjekt der byggearbeidene skal pågå i de neste 13 årene. Da skal en underjordisk sentralstasjon i Stuttgart stå ferdig, ifølge planleggerne og de ansvarlige politikerne. Halvparten av folket, derimot, er fast bestemt på å hindre det de mener er en gigantisk sløsing med skattebetalernes penger.
Vi er tilbake fra demonstrasjonsområdet, og sitter med dype, sterke inntrykk.
Store folkemengder
Vi kom ned i parken cirka klokka 19. Det begynte så smått å mørkne. Overalt var det folk: unge, gamle, og alle lag av befolkningen rikelig representert. I tusener og atter tusener.
Vi trenger oss forsiktig langsomt mot der actionen er. Et minst middelaldrende band spiller på forskjellig trommer og blåser vuvezela. Det er jungelmusikk. Samme rytmer hele kvelden. Andre blåser tidvis i fotballdommerfløyter. Levenet er ubeskrivelig. En del holder seg for ørene. Grunnen til det enorme støynivået er for å gjøre det vanskelig for politiet å kommunisere med hverandre, og også, sikkert, å gjøre det dramatisk og utrivelig for dem.
Svære kraner er kjørt frem bak politisperringene. De prøver å hente ned demonstranter som har besatt de digre trærne, og høster i tillegg til den allerede enorme larmen pipekonserter når de hever og senker kranavsatsene.
Innimellom går vi litt rundt og glaner, observerer og snakker med folk.
-Wir sind das Volk, var det flere som sa. Godt voksne. Og etter omfanget av demonstrasjonene å dømme, har de iallfall minst halvveis rett.
-360 skadde
Historien om formiddagens politioppløsning av den lovlige skoledemonstrasjonen var det store samtaleemnet. Alle snakket om den, med forferdelse i hele seg.
-De stormet på, og sprøytet tåregass rett i øynene på dem, fra en halv meters hold, slo med slagstokker, og sparket og slo. Slik lød omtalen vi hørte fra flere. Tekst-TV for Süd-Westdeutschland hevder at det var mer enn 360 skadede, ifølge oppgaver fra redningsmannskapene. Det er mest øyeskader, pga. vannkanoner, tåregass og pepperspray. Bak politiets avsperringsområde oppdager vi en avsperret meget stor leir av sanitetsfolk en mengde sykebiler og sanitetsutstyr midt i parken. Jøss og jøss.
-Venter man et digert slag? spør jeg to sanitetere som sår ved avsperringsgjerdet.
-Det har vi allerede bak oss, var det lakoniske svaret.
Vi ruslet videre. Overalt folk. Parken utsmykket med slike røde stearinlys som står på gravene her i distriktet og brenner. Trærne har fått en sirkel av stearinlys rundt seg. De er dødsdømte.
-Dette blir enormt dyrt, sier jeg til en person ved siden av meg. 13 års byggetid. Tenk om de må ha så mye politibeskyttelse hver dag!
-Det blir ikke bygd, svarer ei gammel dame. -Vi er flere enn dem. Og vi kommer igjen, igjen og igjen, hver dag.
-Tilbake i nazi-tiden
Før vi forlot åstedet, kom vi i snakk med en mann på ei gangbru over en hovedgate. Under oss på den sperrede seksfeltsveien stod rekker av politibiler.
-Så skulle jeg oppleve dette også, sa han. Første gang at jeg går på en demonstrasjon. Se på alle de politifolkene der borte i parken. Dette er tilbake til nazitiden. Jeg måtte leve i 65 år for å oppleve det. Sånn var det da. Politistat.
Vi sykler rolig hjem. Det er lite folk i gatene. Folket er i Slottsparken i kveld. Det har såvidt begynt å duskregne i den milde kvelden. Men det grøsser i oss, når vi tenker på hva som kan komme til å skje i natt.